Trær og naboer

Naboloven

Den sentrale lov på dette området er naboloven av 16. juni 1961 nr. 5. Loven regulerer forholdet mellom naboeiendommer. I vår sammenheng kan vi definere naboeiendom  som en tilliggende eiendom med et annet bruksnummer, og på hvilken eiendom treet står. Det må tilføyes at nabolovens regler også kan gjøres gjeldende der hvor naboeiendom er eid av staten, kommune, aksjeselskap eller andre former for sammenslutninger/foretak.
Naboloven inneholder særregler som regulerer naboers rettigheter og plikter. Reglene er enkle å bokstavtolke, men omfanget av rettspraksis har vist at de ikke alltid er like enkle å praktisere.

Nabolovens § 12

Dette er den enkleste av disse særreglene å praktisere. Denne bestemmelsen regulerer de tilfellene hvor trær, grener og røtter går inn på naboens eiendom. I disse skade tilfellene må eier av naboeiendommen varsles og gis rimelig frist til å fjerne. Reagerer ikke eieren innen rimelig tid kan eier av naboeiendom selv kutte og fjerne inntil grenselinjen, og tilegne seg det avkuttede.

Nabolovens § 3

Denne bestemmelsen regulerer de tilfellene hvor treet ikke overskrider grenselinjen, men allikevel er til sjenanse/ulempe. Slike tre kan også kreves beskåret eller fjernes dersom:

1. treet er til skade eller særlig ulempe for naboen
2. det er ikkje nemnande om å gjera for eieren å beholde treet og
3. treet står nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrka jord enn tredjeparten av trehøgda.

Disse tre vilkårene er kumulative, det vil si at de alle tre må være innfridd før en kan kreve fjerning eller beskjæring.
Om målingen av treet og avstand til hus, have osv. har vi klargjørende rettspraksis. For eksempel vil vilkår nr. 3 være innfridd dersom et 12 meter høyt tre står nærmere enn 4 meter til grensen.

Det er vilkårene nr. 1 og nr. 2 som skaper flest problemer. Disse vilkårene oppstiller et krav om en skjønnsmessig vurdering av den skade og ulempe treet har for nabo veid opp mot eierens interesse av å beholde treet. Det skal her foretas en konkret interesseavveining. Det er ikke mulig innenfor denne artikkelens rammer å gi en utfyllende gjennomgang av rettspraksis. Jeg vil imidlertid vise til RG 1991 s. 586. På A sin eiendom sto det et 15 m høyt bjerketre, som medførte skyggevirkninger i B sin have i ca 2 ½ time om formiddagen. B var sterkt plaget av bjerkepollenallergi og et av hans barn var i ferd med å utvikle samme form for allergi. B krevet bjerketreet fjernet og fikk medhold i sitt krav, idet lagmannsretten fant at bjerketreet ikke var av nevneverdig betydning for A, mens det for B representerte en særlig ulempe. Det ble lagt til grunn at også allergiske plager måtte tas i betraktning når de som her var dokumenterte og var av vesentlig betydning.

Nabolovens § 2

Dersom vilkårene i § 3 ikke er innfridd kan en kreve treet fjernet eller beskåret med hjemmel i § 2. Denne bestemmelsen fastsetter at naboens trær kan kreves fjernet der hvor disse påfører naboeiendom en ulempe eller skade som er unødvendig eller urimelig, som f. eks ved kvalifisert tap av utsikt. 
Dette er nabolovens sentrale bestemmelse. Bestemmelsen er rikholdig omtalt i juridisk teori, og omfattende behandlet i rettspraksis.
Lovens § 2 oppstiller følgende hovedvilkår  Ingen må ha, gjera eller sette i verk noko som  urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneigedom.
For en nærmere forståelse viser jeg til RG 1994 s. 479: Trær som hindret fjordutsikt fra fritidseiendom ble krevet fjernet. Idet den del av saksøkerens eiendom som lå nærmest naboen ikke kunne betegnes som hage, kom ikke § 3 til anvendelse. Retten fant imidlertid at en trerekke var av en slik karakter at det gikk utover det som kunne anses som sedvanlig og påregnelig etter § 2. Med henblikk på å gi en viss utsikt måtte to grantrær hugges, mens noen måtte beskjæres.