Lofotodden varde i Nordland. Foto: Tor Erik Bakke

Freder kulturminner for kart og oppmåling

Riksantikvaren har fredet 37 oppmålingsobjekter, som samlet representerer historien om oppmåling og kartfesting av Norge i snart 250 år.

Kulturminner i landsverneplanen for Kartverket fredes gjennom forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 9.11.2011 nr. 1088 (SKE-forskriften). Landsverneplanen til Kartverket viser statens rolle for oppmåling og kartfesting av Norge.

– Denne fredningen er litt annerledes enn de vi pleier å gjøre. Her freder vi ikke bare objekter, men også et øyeblikksbilde av en vitenskap. Vi freder noe som bokstavelig talt har satt Norge på kartet, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Synliggjør historie

I dag er vi vant til å bruke mobiltelefonen for å finne veien i byer eller ut på tur. Dette tar vi som en selvfølge. Men før det fantes satellitteknologi, GPS-mottakere kombinert med elektronisk målebok og programvare, ble landmåling utført med Teodolitten, som er en vinkelmålende siktekikkert. Kartverkets landmålere hadde en svært fysisk jobb som sendte dem til fots på kryss og tvers gjennom landet. De gikk på ekspedisjoner i ukjent terreng, i sekken bar de oppmålingsutstyret og når dagen var over slo de opp teltet der de måtte være.

– Ved å frede de fortsatt synlige sporene etter datidens landmåling bevarer vi og synliggjør Norges kart- og oppmålingshistorie. Vi takker alle som har vært involvert i å bygge disse vardene og slå inn de små boltene. Og selv om de ikke har like stor praktisk betydning som landmålingselementer i dag, så håper vi at du merker et sus av historien når du tar en tur opp mot en varde og nyter utsikten, sier Geiran.

Lindesnes til Vadsø

Et fellestrekk ved de nasjonale oppmålingsobjektene er at de består av varder og små bolter i terrenget. Disse befinner seg fra Lindesnes i sør til Vadsø i nord. Vardene er steinkonstruksjoner, plassert på en høyde med god utsikt. Vardene brukes gjerne også som turmål. I dag har disse oppmålingsobjektene blitt erstattet av permanente geodetiske basestasjoner, som er spredt rundt omkring i hele landet. Disse stasjonene samler inn satellittdata hele tiden.

– I 2023 har vi i Kartverket hatt ansvaret for oppmåling og kartlegging av Norge til sjøs og lands i 250 år. Oppmålingsobjektene som er fredet, er spredt rundt omkring i landet. Disse er historiske hilsener fra våre forgjengere som målte opp og kartla landet og la grunnlaget for de moderne teknikkene som brukes i dag, sier kartverkssjef Johnny Welle.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nasjonale verdier

Denne fredningen støtter opp under geovitenskapens historie og oppmålingen av Europa, som fikk sin internasjonale anerkjennelse som en vitenskapelig bragd da Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Fire målepunkter på meridianbuen ligger i Finnmark, og Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest er endepunktet til Struves meridianbue når oppmålinger ble avsluttet i 1852. Sammen med de andre fredede objektene utgjør disse viktige bidrag til nasjonal kartleggings- og oppmålingshistorie.