Hvor mye plass har Norge satt av til hytter?

Vi har nesten en halv million hytter i Norge, og har satt av plass tilsvarende 200 000 fotballbaner til å bygge flere.

I vår stilte NRK spørsmålet «Hvor mange hytter skal bygges i Norge i framtiden?». Det har ingen visst svaret på – før nå.

For å svare på spørsmålet har NINA på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet estimert tomtereserven for fritidsboliger i Norge. Det vil si: Hvor mye areal som er satt av til fritidsboliger i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som enda ikke er bygget ut.

3,5 ganger så stort areal som i dag

– Svaret er 1 479 kvadratkilometer. Det tilsvarer 200 000 fotballbaner, eller fire ganger størrelsen av Mjøsa. Og det er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsbyggområder, forteller NINA-forsker Trond Simensen.

Vi har i dag 445 513 hytter. Hvor mange hytter kan bygges innenfor området som er satt av til fritidsboliger kommer an på hvor tett det bygges.

– Med et konservativt anslag kan vi doble antallet vi har i dag, slik at vi får nær en million hytter, forteller Simensen.

Bygger vi tettere, slik det gjerne gjøres i moderne hyttefelt, er det plass til langt flere.

Framtidas hytteområder

– Hovedtyngden av tomtereservene for fritidsboliger finner vi i fjellskogen i innlandsstrøk. Innlandet, Viken og Trøndelag topper lista over planlagt utbygd areal. Rapporten indikerer at det kan være konflikt mellom utbygging av fritidsboliger og flere viktige miljø- og samfunnshensyn.

Mer konkret fant forskerne følgende:

•57 kvadratkilometer ligger over eksisterende skoggrense (4 %).

•90 kvadratkilometer ligger i strandsonen (7 %)

•109 kvadratkilometer (8 %) ligger i villreinens leveområder

•131 kvadratkilometer (10 %) ligger i områder med myr.

Grunnlag for debatt

– Det er bra for samfunnsdebatten å ha fått disse tallene på bordet. Debatten om arealbruk bør bygge på oppdatert kunnskap, og denne rapporten er et bidrag til det, sier Simensen.

Simensen understreker samtidig at noen også bør regne på effektene for klima, natur og samfunn.

Han anbefaler også en «planvask», hvor kommunene går kritisk gjennom planene og tar ut utdaterte planer som ikke lenger er aktuelle, og samtidig vurderer hvor mye utbygging som er ønskelig – og realistisk.

Trond Simensen, forsker, NINA