Kortreist villmark

Valdresforfatteren Mikkjel Fønhus skrev mange av sine spennende bøker med Vassfaret som inspirasjonskilde. Dette var med og gjorde området så kjent at Vassfaret utviklet seg til å bli selve symbolet på urskog og uberørte områder med stor bjørnebestand.

I dag er det ingen bjørnestamme her, men fremdeles litt sus av villmark. Det som utgjør selve hjertet av Vassfaret er en ca. tre mil lang dal med frodig skog opp mot snaufjellet, glitrende vann og brusende fosser. Mesteparten av dalbunnen ligger på mellom 500 og 600 moh., og fylkesgrensa mellom Buskerud og Oppland følger midten av vassdraget. Ja, nå er det i en periode grensa mellom Viken og Innlandet. Dette er for øvrig også grensa mellom Hallingdal og Valdres og kommunene Flå, Nes og Sør-Aurdal.

Øde til slutten av 1700-tallet

Det har visstnok bodd mennesker her siden før Svartedauden, men etter pestens herjinger lå dalen øde fram til slutten av 1700-tallet. Til sammen har det vært 12 bruk i Vassfaret, og det siste ble fraflyttet i 1914. Men legendariske Berte Skrukkfyllhaugen holdt ut sammen med mannen sin i den vesle stua si i Hallingvika fram til 1921.

I dag står noen av plassene igjen som minner fra en svunnen tid, og både på Bjørke, Amundheimen, Mikkelsplassen og Olsonheimen ser du hvordan folk har bodd i Vassfaret for rundt 100 år siden. På Skrukkefyllhaugen har de nye eierne satt opp igjen gamle tømmerbygninger slik de tror det må ha sett ut her på 1800-tallet.

Verneområde

Store deler av Vassfaret ble vernet som landskapsvernområde med tilliggende naturreservater i 1985. Vassfaret og Vidalen landskapsvernområde utgjør ca. 200 000 mål, mens Indre Vassfaret landskapsvernområde er på ca. 42 000 mål. I tillegg er det opprettet ni naturreservater i Vassfarområdet.

Bortsett fra Bringen, hvor hovedhensikten er å bevare den gamle, urskogslignende skogen, er alle reservatene opprettet for å ta vare på bjørnens hiområder. Dessverre kom vernet antakelig for seint, for bjørnetellinger på begynnelsen av 1990-tallet viste at den siste helnorske bjørnestammen var utryddet. Ofte blir det likevel observert spor etter enslige bjørner på vandring gjennom området, oftest hannbjørner på leiting etter en make.

Ingen ”tung” turisme

Naturvern- og friluftsfolk flest mener at altfor mange naturinngrep er tillatt i verneområdet. Blant annet er det både mange skogsbilveier og store flatehogster i deler av Vassfaret. I praksis er det vel kun «tung» turisme, hyttebygging og kraftutbygging dalen er vernet mot, men nettopp derfor finner du ikke alpinanlegg og hyttebyer i Vassfaret. Det i seg selv begynner jo å bli mangelvare og en sjeldenhet i Østlandsnaturen.