Tone T. Endrerud ved Sport1 i Flå betrakter skiene som har fått slitt bort fremre ende av fellene. Foto: Harald Reitan

Gamle fellski kan bli som nye!

Har du, som jeg, fellski som ikke lenger er som da de var nye? Dårligere gli, dårligere feste? Det er langt fra sikkert at vi trenger å kassere dem.

Spanderer jeg en tusenlapp, kan jeg få fornyet skiene mine i en sportsforretning, har jeg hørt. Og om jeg gjør jobben selv, blir det billigere. Men for å være på den sikre siden, ser jeg etter en som kan dette, og som kanskje kan lære bort det som må gjøres. Kanskje jeg da kan gjøre jobben selv neste gang? Et nytt skipar må jeg kanskje ut med 4000 kroner for, så her kan det være penger å spare.

Skifaglig pedagog søkes!

Jeg tar med meg mine fire år gamle Fischer Twin Skin Pro som sikkert kunne ha vært stelt bedre, men det verste her er nok at er noe av fellen slitt bort. Mye nervøs ploging på hardt underlag, kanskje. Er det noe håp for disse?

-Joda, med et par operasjoner vil disse bli veldig bra, sier Tone Endrerud ved Sport1 i Bjørneparken kjøpesenter i Flå.

-Oi, disse var veldig tørre! En omgang med glider vil gjøre underverker her. Men først fjerner vi de gamle fellene, sier hun.

Dette skimerket har to smale feller, og de ligger i hvert sitt spor. Det går altså ikke å lime en fell under ei vanlig ski – fellen og gliflata må være i flukt med hverandre.

Først: Stripping

Restaurering av det gamle skiparet starter med å varme opp skiene der fellene sitter, og rive av de slitte fellene. Foto: Harald Reitan

Tone varmer først opp feltet på skiene der fellene sitter, med smørejernet sitt. Så klorer hun løs den ene enden av fellen med neglene og begynner å dra. Her sitter limet ekstra godt, så hun må ta i litt for å få løsna dem. Igjen i sporet ligger det limrester.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Klisterfjerner i kombinasjon med mekanisk skraping fjerner effektivt limet etter de gamle fellene. Foto: Harald Reitan

-Disse må fjernes. Jeg bruker klisterfjerner på en dott jeg lager av papiret som brukes til å rense ski med, og gnir hardt. Får jeg ikke limet bort da, må det mekanisk hjelp til. En bred flatskrutrekker er et egnet redskap. Og så lenge man holder seg i sporet, og skrutrekkeren ikke skader gliflata på skia, er dette helt kurant behandling. Noen riper nede i sporet gjør bare at limet på den nye fellen sitter bedre, forklarer Tone.

Feller for feste, glider for fart

Nå må restene av kjemikalier i sporet fordampe, så da passer det fint å gå løs på gliderjobben. Glider som er tilpassa den temperaturen man mest sannsynlig vil bruke skiene under, dryppes på. Tone har et elektrisk spesialjern som er til denne bruken.

Etter at glider i fast form er dryppet over sålen ved å bli smeltet mot jernet, brukes det til å stryke glideren utover. Så må skia avkjøles før videre behandling. Foto: Harald Reitan

-Men har du et gammelt, vanlig strykejern du ikke lenger bruker til skjortene, kan du godt bruke det. Det må bare ikke være for varmt.

En plastsikling der skjæret blir ført langs sålen, legger bare igjen et tynt lag glider i tillegg til at alle ujevnheter og riper blir fylt. Foto: Harald Reitan

Etter at gliflatene er forsynt med gliderdråper, skal disse smeltes utover flata med jernet, og så må skia avkjøles til glideren er helt stivna. Nå skal det overflødige fjernes. Først i styresporet, og det har Tone spesialredskap til. Men for oss som ikke har slikt, er enden av plastspatelen som ligger i alle klistertube-esker, er et fint alternativ. Deretter sikles de andre flatene med en plastsikling.

-Dette bruker jeg aldri stålsikling til, sier Tone.

Gliderflaten behandles først med grov børste, deretter med fin. Foto: Harald Reitan

Børsting og polering

Når flaten er blitt jevn og fin, og alle rester etter siklingen er fjernet, skal den børstes for å få vekk all overflødig glider. Tone har en elektrisk, roterende børste med én grov og én fin halvdel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Folk flest har sikkert ikke en slik liggende, så en manuell børste som også har grov og fin bust, er helt OK å bruke. Den grove brukes først, og da kan en skrubbe forover og bakover på skia. Etterpå brukes den fine delen, og da stryker man forfra og bakover – en slags polering.

Nå har flata blitt mørk og mettet, og noe helt annet enn den grå Tone startet med.

Vesentlig når de nye fellene skal limes på, er at de blir plassert helt forrest i sporet de skal ligge i, og at luftboblene som måtte oppstå, klemmes ut. Foto: Harald Reitan

Ny fell på plass

Én operasjon gjenstår: å lime på de nye fellene. -Når skiene skal ha full overhaling, som her, er det tryggest å gjøre unna sølet med glideren først, så det ikke kommer noe av den i den nye fellen, forklarer eksperten.

-Dette virker litt skummelt. Hva slags tabbe kan en amatør gjøre nå?

-Kjenn på fibrene ved å stryke fram og tilbake på fellen når du har tatt den ut av pakken, for å forsikre deg om at du legger den på riktig vei. Du skal altså kunne stryke forfra og bakover uten motstand, og kjenne motstanden når du stryker bakfra og forover på skia, sier Tone.

Fellen er utstyrt med lim fra fabrikken. Tone forteller at det er viktig å legge på fellen forfra og bakover, og at den fremre enden av fellen må legges helt i enden av sporet. Ellers kan det oppstå en «brems» her. Hun klemmer nå enden fast, og stryker resten på plass mens hun holder fellen i den andre enden, passe stramt over sporet den skal legges i. Blir det en liten kant i overgangen mellom framenden av fellen og gliflata, kan den lille «utveksten» på fellen barberes forsiktig bort med en skarp kniv. Luftbobler som måtte ha oppstått, klemmer Tone ut med fingrene ved å stryke bakover fellen noen ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ekstrafinish

For å være helt sikker på at alle boblene blir borte, kan en legge et rent klisterfjerningspapir oppå fellen, og stryke over med jernet – som fortsatt ikke må være for varmt.

-Glemmer en papiret her, er det katastrofe for fellen om det kommer smeltet glider inn i den, smiler Tone.

-Og kjøp rensemiddel til fellen. Forskjellig forurensning i snøen kan legge seg i den og gjøre at fibrene klistrer seg sammen, og festet i motbakkene blir dårlig. Etter rensing er det også lurt å impregnere fellen, som gjør den mer motstandsdyktig mot urenheter i snøen.

God tur! Sier Tone Endrerud.

Harald Reitan

Tone T. Endrerud ved Sport1 med både gammel og ny fell i Bjørneparken kjøpesenter! Foto: Harald Reitan
«Fellski» eller «felleski»?

De fleste sier og skriver i dag trolig «felleski». Jeg, som har skrevet denne artikkelen, har valgt å bruke Språkrådets anbefaling, som er å skrive «fellski». En helt uvesentlig detalj, vil mange si. Men likevel:

De fellskiene vi har i dag, er en arv etter ski som ble brukt for mange hundre år siden. Da brukte forfedrene våre ei lang venstreski til å gli på, og ei kort høyreski til å sparke fra med. Den korte var kledd med skinn under – en fell, som hadde hårretningen bakover, så skia gled framover og ga feste bakover. Dette er i vår tid blitt etterlignet med kunstige fibrer, en syntetisk fell. Første gang vi kjenner til at ordet da man begynte å lage ski med kunstig fell under skiene, er i boka Skismøringens historie fra 1977. Der står det «fellski». Det gjør det også i Bokmålsordboka og Det Norske Akademis Ordbok.

Formen «felleski» kan ha oppstått fordi man ikke har kjent til ordets opprinnelse, eller fordi sammenstillingen av de to delene i dette ordet falt fint sammen med «rulleski», og fordi ordet er lettere å si med en e i midten. Kanskje formen «felleski» også har vært nyttig for ikke å lage misforståelser med «fjellski», mener Språkrådet.

Når det gjelder orddannelser, er formen «felleski» like ulogisk som halsebånd, stavetak og fotetøy. Og andre del i ordene «Rottefeller» oppå skiene, og skifeller under, er to helt forskjellige ting, påpeker Språkrådet.

Språkrådets eller ordbøkenes anbefaling har ikke klart å stoppe formen «felleski» fra å bli den mest brukte.