Alle veier fører til Langestølen

Midt på stølsvidda, midt mellom Hallingdal og Valdres, midt mellom Golsfjellet og Vaset, ligger Langestølen Kolonial og Kafé.

–Sykkelturistene blir flere og flere, og storparten kommer fra Hallingdalssida, sier Gry Skogen Hippe som er vertinne. -Syklistene sier de er begeistra over det store området de kan variere turene i, fordi dette platået mellom dalførene ikke har noen lange, bratte bakker.

Den dagen vi besøker Langestølen, er første skoledag i mange kommuner, så de aller fleste besøkende er ferdige med skolegangen. Kafé og butikk åpner klokka 11, og etter en rolig start på dagen, begynner det å strømme på med gjester.

På fire og to hjul

Ved et vindusbord sitter mor og sønn, Maria og Kent Hannevig, som er ute på årets biltur, med dette som mål. De koser seg med kaffen og ser utover Tisleifjorden som er grensevann mellom de tidligere fylkene Buskerud og Oppland. Utenfor kafeen har ekteparet Anne-Lise Maseng Aas og Bernt Aas fått på seg hjelmene. Nå er de klare for å utforske en ny runde på sykkel i dette populære området for dette slaget turister. -Vi liker best «öppna landskap» vi, sier de.

Ild med mange jern i

Vertskapet er aktive folk. Gry Skogen og Nils Asbjørn Hippe overtok for tre år siden, etter at moren hans, Kirsten Hippe, hadde drevet her i 50 år.

-Svigermor hadde butikken med ei «vaffelbu» ved siden av. Vi bestemte oss for å bygge på, og lage en kafé. Her har vi fått skjenkebevilling, og her satser vi på en kort meny med retter vi er gode på. Rømmegrøt, karbonadesmørbrød og vafler er spesialiteter, sier Gry.

Før hun kasta seg ut i det som bedriftsleder, hadde hun jobb som nattevakt på barneavlastning. Der vikarierer hun fremdeles, i de periodene Langestølen holder stengt. Hun og mannen driver gård med kjøttfe, han driver vedforretning og kjører rundt og leverer ved på døra til hyttefolket i området, i tillegg til å være lastebilsjåfør. -På Langestølen er jeg bare vaktmester, sier han.

Periodeåpent

-Her er det sesongdrift, fra sankthans og til og med høstferien i uke 40, i vinterferien og i påska, sier Gry. -I juli og i påska er det stint her, så da er vi fem på fulltid. Ellers har jeg med meg bare én i tillegg til meg sjøl, og når vi har åpent, er jeg jo her hver dag, i 10 timer. Det har blitt en livsstil!

-Det høres ut som det er nok å drive med her?

-Ja, og jeg har angra på at vi overtok, ler Gry. -Innimellom. Men det er jo moro at omsetninga bare øker. Når vi sammenligner besøket her i den sure julimåneden i år, med fjorårets, da det var finvær hver dag, så har besøket her likevel økt. Jeg kommer nok ikke til å holde ut her til jeg blir 70, slik som svigermor gjorde, men jeg håper dette etter hvert kan være interessant for neste generasjon, eller noen andre i slekta, sier Gry Skogen Hippe.