«Biblioteket neste!»
Hun hadde kommet fram til Ustaoset stasjon rent for tidlig for bergenstoget. Heldigvis var det lesestoff på venterommet, og dermed var hun oppslukt.
«Pling – plong « sier stemmen i høyttaleren. «-Et tog vil passere på spor 1. Please stay away from the plattform edge.»
Hun farer opp, setter boka på plass i hylla og triver ryggsekken. Toghjulene slår mot skinneskjøtene, og logoen til REMA 1000 farer forbi vinduet sammen med andre containervogner. Godstog.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Å ja. Det er ikke passasjertoget til Bergen som kommer. Hun setter fra seg sekken, og finner igjen Roy Jacobsens «Seierherrene». Hun har rukket å bli dratt skikkelig inn i handlinga, og gleder seg til å fortsette. Hun har tid til å vente til hennes tog kommer. Hvorfor satte hun boka inn igjen? Det står jo på veggen at hun bare kunne beholde den!
Dette kunne ha vært begynnelsen på en roman …
-Jo, men historier som ligner på denne, finnes det flere av, sier Anne Vindegg. Sammen med søstera, Gro Vindegg, har hun utstyrt venteværelset på stasjonen, 990 meter over havet, med ei boksamling.
Livet ble bøker
De vokste opp på Ustaoset, og har bosatt seg her igjen i velvoksen alder. Anne og mannen kom hit og overtok familiens hus etter at de ble pensjonister.
-Det var skole her med 20 elever på det meste. Halvparten av ungene kom fra vokterboliger langs Bergensbanen vestover til Finse. Etter folkeskolen måtte jeg til Nesbyen for å gå på realskole. Deretter var det gymnas på Gol, forteller hun.
Senere tok hun tre års utdanning ved Statens bibliotekarhøgskole, og jobba i mange år som bibliotekar i Oppegård kommune, sør for Oslo.
-Bøker har vært en stor del av livet mitt. Jeg leste Torborg Nedreaas’ bøker allerede mens jeg gikk på folkeskolen her. Siden har jeg likt å lese, både historiske romaner og moderne romaner, og jeg holder alltid på med ei sakprosabok. Det er denne lesegleden jeg så gjerne vil spre.
Hun sier at i en hverdag der mobiltelefonen setter premissene, blir det vanskelig for mange å holde på konsentrasjonen gjennom ei hel bok.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Leseglede til folket
-Derfor tenkte vi at her, i et venterom, som alltid er åpent, kan de som er innom, kanskje oppdage ei bok de kommer så langt i at de får lyst til å ta den med seg. Og det er hele konseptet. Vi håper brukerne har med seg ei bok de kan sette igjen, og så tar de med seg ei annen. Ingen registrering, ingen overvåking, sier hun.
Denne boksamlinga har blitt til etter inspirasjon fra den internasjonale, ikke-kommersielle bevegelsen Little Free Library. Mange av dem har Instagram-konto. Annes er littlefreelibrary_ustaoset.
Slagordet er: «Ta ei bok om du vil, og del ei bok om du kan.»
Anne Vindegg forteller at siden åpninga her for et års tid siden, har det blitt satt inn omtrent like mange bøker, som det har gått ut. Hun sier at det som kan være bra med ei så vidt lita samling, som denne, gjør den så oversiktlig at en kan finne noe en ikke hadde funnet i et stort bibliotek.
-Det er spennende å stikke innom av og til for å se hva som står her!
