Dagali er mitt fjell

Tråden til oppveksten i øvre Numedal, er forsterka nok en gang. På sekstiårsdagen fikk hun hytte i presang. Den ligger i området som hun ble kjent i barneårene.

Ti år før. På femtiårsdagen. Fikk hun numedalsbunaden, skjælingsdrakt, av mannen sin. Inger har kommet «hjem» - nesten. -Her finner jeg maksimal trivsel, både alene og sammen med familien, sier Inger Utklev Gjeruldsen (62), gift med Sven (62) med samme etternavn.

Inger kom til Numedal som åtteåring. Hun hadde gått ett år på en stor skole i Oslo, som hadde tre paralleller. Overgangen til å møte et kull med tre elever i Nore, var stor.

Faren hennes, Hans Erling Utklev, var distriktsveterinær for Nore og Uvdal og Rollag, og Inger var med far rundt om på alle gårdene i dette området. Det hendte også av og til at han måtte trå til i Dagali. Inger var med.

Gode minner

-Jeg ble godt kjent i naturen her. Vi dro stadig på tur, og utgangspunktet var ofte Vasstulan på Dagalifjellet. Når vi kjører oppover Numedal, og kommer til Nore, sier jeg alltid «Ååå, der er Eidsfjellet!»

-Ja, jeg sitter og venter på den setningen på hver eneste tur, sier Sven. Eidsfjellet var utsikten fra rommet hennes da hun bodde i Nore. Kjærligheten til dette landskapet har aldri slokna.

I mange år hadde Inger hatt en drøm om å kjøpe hytte i Nore og Uvdal. Men så dukka det opp en annonse på ei hytte i Dagali. Og siden Dagali fram til 1944, tilhørte daværende Uvdal kommune, var det også på den måten innafor. Hun sendte sønnen, og foreldrene, begge i 80-90-årsalderen, ut som speidere. De var fulle av begeistring. «Dette er hytta for deg!» sa de.

-Pappa er fra Hvarnes i Larvik, og er veldig opptatt av Lågen og Lågendalføret. Vi hører jo Lågen her fra hytta. Og jeg har følt jeg har hørt til her fra første stund.

Alternativt hytteliv

-Jeg har aldri hatt den store sansen for fjellet, til tross for at mine foreldre hadde hytte i Eggedal, i Sigdal kommune, sier Sven.

-Min plan, eller drøm, var å kjøpe en leilighet på Sørlandet, i Tvedestrand, der jeg har mine røtter. Men da også jeg fikk høre om denne hytta, syntes jeg Inger fortjente å få den. Dermed ble dette sekstiårsgaven.

-Hva slags glede finner du da, i å være her, når naturen betyr så lite for deg?

-Folk! Historie! Kultur! Hvis jeg skal kjøre til Joker’n i Dagali og handle et par ting, som kanskje tar et kvarter, kan jeg godt bli borte en time. Da har jeg truffet folk, som jeg har kommet i prat med. Jeg hater ordet «hytteturist». Jeg er opptatt av at vi som hyttefolk ikke skal komme her som inntrengere. Vi må lære om det livet folk lever og har levd her, respektere dem og gjøre noe sjøl for å bli assimilert i lokalsamfunnet. Dermed unngår vi også konflikter, tror jeg.

-Jeg ble veldig overraska da Sven ønska seg stormkjøkken på bursdagen for et par år siden, sier Inger.

-Har du brukt det, Sven?

-Jeg kan bruke det. Jeg er gammel speider, sier han, med et glimt i øyekroken.

Felles, lokal suksess

Alt stemte for Inger da hun kom og fikk se den nybygde, lafta hytta som sto ferdig til innflytting sommeren 2020.

-Det som var ekstra fint, var at foreldrene mine syntes dette var et valg midt i blinken, og de har vært her flere ganger. De fikk et abonnement på Hallingdølen i gave i anledning kjøpet. De ble helfrelst. Nå abonnerer de sjøl. «Jeg har lest om det i Hallingdølen,» sier pappa.

-Jeg tegna også øyeblikkelig et abonnement på avisa da kjøpet var gjort, sier Sven. Han leser ellers lokalaviser for hele landet. Han er forhenværende journalist i Dagbladet, og nå assisterende kommunikasjonssjef for Det kongelige hoff, og trenger å holde seg orientert om det som rører seg overalt for å kunne legge til rette for reisene i Norge for medlemmene i kongefamilien.

Inger har så å si hele yrkeslivet vært ansatt i administrasjonen i SAS. Først med Fornebu som arbeidsplass, senere Gardermoen. -Ei hytte på fjellet er en perfekt kontrast til dette, sier hun.

Stemningsskapende inventar

-Vi har vært veldig nøye på hva vi har møblert og utstyrt hytta vår med.

-DU har vært nøye, presiserer Sven. -Det er Ingers hytte.

-Vi har for eksempel tatt med oss to ørelappstoler fra Svens barndomshjem.

-DU har tatt med, sier Sven. De to har vært kjærester siden like etter russetida, da han var befalsskoleelev på Oscarsborg og hun studerte i Oslo. De har hatt lang tid til å utvikle sin egen interne sjargong.

Men hun forteller at interiørutvalget har vært gjennomtenkt, og at hytta ikke skal fylles opp av ting de ikke vil ha hjemme lenger.

-Åkleet på veggen der har mormor vevd, her er kubbestolen som farmor hadde, vi har noen kobberkjeler fra Svens barndomshjem, et blomsterbord etter min oldemor, et bilde på veggen som Svens mor har malt, ei kiste fra familien forteller hun om det medbrakte interiøret. Det eneste nye her er hjørnesofaen.

-Vi har plukka ut det vi ville ha, sier hun.

-DU har plukka, Inger, det er din hytte.

Svens domene

-Sven disponerer to bokhyller her. Jeg syntes likevel det var i overkant da han brente til, og kjøpte alle 16 bindene av bygdeboka for Nore og Uvdal.

-Ja, jeg synes det er spennende å få vite om et steds historie. Nasjonalhistorien kommer jo fra lokalhistorien, og dette gir en nærmere tilknytning til stedet. Jeg har også skaffa meg de sju bindene av bygdeboka for Hol, kommunen der Dagali ligger i dag, sier Sven.

Inger forteller at hun ofte er på hytta alene. -Noen ganger har jeg med meg barnebarnet Hermine, på snart fem år. Vi koser oss sammen her, plukker blåbær på tomta, går små turer, og noen litt lengre. Når bare vissheten er der om at Kvikk-lunsjen ligger i sekken, er det utrolig hvor langt hun orker å gå!

-Perfekt beliggenhet!

Inger og Sven synes det er fint at det er så kort vei til Geilo – «byen». Der setter han fort kursen mot bokhandelen, mens hun oppsøker sportsforretningene.

Dagali er også et fint utgangspunkt hvis de vil reise på tur til Vestlandet, enten med bil eller tog.

-Og så har vi jo snakka om å ta med oss syklene hit, men foreløpig har vi ingen lagringsplass for dem, sier Inger.

-Akkurat, smiler Sven, -Inger har det som på båtspråket heter «trefotssyken». Når man kjøper ny båt, skal den være tre fot lengre enn den gamle, sier Sven. -Nå blir det fart i anneksplanene!

-Fordelen med ei liten hytte er at det er lave strømutgifter, da, sier hun.

Prioritering av tid

-Hvor er TV-en?

-Jeg hadde ønska meg TV her, opptatt av nyheter som jeg er, sier Sven. Det kommer faresignaler fra telefonen hans rett som det er - nyhetsvarsler fra forskjellige medier.

-Men er det virkelig nød, har vi en iPad. Og radio har vi - vi er begge fan av Buskerudsendinga på NRK.

Vi prøver så godt vi kan å støtte det lokale næringslivet. Joker-butikken i Dagali, utsalget på Vasstulan. Og vi besøker også av og til de lokale, kulturelle institusjonene; museet i Dagali, bygdetunet i Uvdal, stavkirkene, steder der en får kjøpt lokalmat.

-Sven savner TV-en, er det noe du savner her, Inger?

-Jeg skulle gjerne ha sett Hallingskarvet fra hytta. Men jeg kan se det hvis jeg kommer meg over åskammen bak oss her!