Foto: Ole Jørgen Nordhagen

En himmel som var full av stjerner

– Før kunne jeg sitte her på hyttetrappa ved Gravarhovda og kikke på stjernene. Det kan jeg ikke lenger, sier Thor-Arne Solhaug (86) som har eid hytta siden 1981.

Det er alle de utvendige lyskasterne på de mange hyttene som får himmelen til å blekne. - Opplevelsen av stjernehimmelen har tapt seg kraftig, sier den pensjonerte elektroingeniøren.

Siden hytta ble bygd først på 70-tallet, har tallet på hytter her, mellom Dagali og Skurdalen, økt kraftig. Hit når også lysene fra andre, utbygde områder.

-De første årene mine her lånte jeg denne hytta som jeg senere kjøpte. Da kjørte jeg så tidlig jeg rakk på fredagene, etter jobb i Lørenskog. Om vinteren var det jo mørkt da jeg kom fram. Men når en har vent seg til å bruke det naturlyset som finnes når det ikke er tett skydekke, fra måne og stjerner, er det jo egentlig aldri helt mørkt her når det er snø på bakken, sier han.

Thor-Arne Solhaug kan ha 90 overnattinger i Gravarhøvda i løpet av et år. Foto: Harald Reitan

Kvalitet

Hytta ligger på 1100 meter, og som oftest er skylaget, når det er der, ganske tynt. -For meg var det en kvalitet ved oppholdet å komme fram til hytta uten bruk av kunstig lys. Å se Melkeveien var fantastisk. Nå ser jeg den ikke lenger fra hytta. Den har gradvis blitt borte for meg, i takt med at tallet på hytter rundt her har økt fra 10 til 90, og med mange flere elektriske, utvendige lyspunkter, sier Thor-Arne Solhaug.

Ulempe

Han mener utelys bare bør være påslått når det er folk på hyttene. Det er jo ellers bare til ulempe for alle andre, både folk og dyr. Og når man er på hytta, kan jo en enkel, elektronisk bryter begrense tida utelampa lyser ved at den slås på når noen nærmer seg eller oppholder seg ved hytta. Og så slokkes lyset automatisk etter ei viss tid.

Harald Reitan

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Et angrep på den frie natur

Mister vi mørket, mister vi også synet av Melkeveien og resten av Universets vrimmel av gåtefulle lys, sier øko-filosofen Nils Faarlund (85).

Han drev Norges Høgfjellsskole i Hemsedal på heltid i 45 år fra 1967. Kjernevirksomheten ved skolen var kurs i friluftsliv til fjells, der respekt for naturkreftene og for sårbar natur var grunnleggende verdier.

Nils Faarlund er på parti med naturen og dyrelivet. Foto: Harld Reitan

Å tukle med dag og natt

Nils Faarlund engasjerte seg allerede for 25 år siden i problematikken rundt bruken av unødvendig lys i fjellet, med et innlegg i Hallingdølen.

-Naturen har sin rytme, med lys og mørke i en årssyklus. Den har også sin døgnrytme, og den har sin vekstrytme. Dette har plante- og dyrelivet tilpasset seg. Massiv bruk av lys, når det naturlige er at det er mørkt, gjør at insekter misforstår signalene de får, og lider massedød som kan få ringvirkninger og konsekvenser vi ennå ikke aner størrelsen på, sier han.

Grunnleggende verdier

Nils Faarlund mener bruk av lys i framtidige utbygginger, også i turistnæringen i Hallingdal, må inngå som en vesentlig del av planleggingen.

-Utbyggere som misbruker belysning, raner mørket fra både mennesker, fra insekter og andre dyr. Folk som ønsker å ferdes i skog- og fjellene, må få sjansen til å oppleve alle kvaliteter ved å være til stede der, sier han.

Han mener det trengs bevisstgjøring hos den enkelte byggherre. Det vil si å ta hensyn, og for eksempel ikke rette en lyskaster mot andre mennesker som vil ha seg frabedt at de selv eller deres omgivelser blir lyssatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ikke bare lokalt

-Det er ikke bare det direkte lyset som kan utgjøre et problem. Et lavt skydekke kan fungere som en reflektor for lys som kommer fra et helt annet sted enn der vi er selv. Jeg har opplevd å gå i et opplyst nattelandskap på den ene siden av det over 1700 meter høye Skogshorn, fordi lysene fra fritidsbebyggelse, veier og skianlegg i Hemsedal på den andre siden ble reflektert i skyene.

-Lyset er Geilos varemerke

Kevin Eikrehagen er daglig leder i SkiGeilo. Foto: Privat

-For meg er lyset fra alpinbakkene på Geilo som et fyr når jeg kommer kjørende. Jeg tror dette har blitt noe av identiteten til stedet, sier Kevin Eikrehagen, daglig leder i SkiGeilo.

Han får sjelden klager på bruken av lys. Når de dukker opp, prøver han å komme klagerne i møte.

-Det har vært noen tilfeller da vi har glemt, eller vært sent ute med, å skru av stasjonslyset på Kikuttoppen ved Geilo. Dette er to kastere som lyser ut over heisstasjonen, og som brukes etter at skitrekket er stengt når det skal utføres vedlikeholdsarbeid og slikt. Disse er nok innstilt så de kan sjenere hytteeiere på Gravarhovda mellom Skurdalen og Dagali, to mil unna, fordi de ligger slik at de ødelegger utsikten til silhuetten på Skarvet. Vi pleier å være raske med å etterkomme ønsket om å slå av da, sier Eikrehagen.

-Vi har også fått noen andre klager på lyskastere som har vist seg å være innstilt så de kan sjenere. Slikt tar vi naturligvis på alvor – vi vil jo ikke at folk skal få lyset fra anleggene våre rett inn i hytta.

Foto: Harald Reitan

-Mange vil ha lys

Lysene i alpinbakkene blir vanligvis ikke tent før snøproduksjonen begynner i månedsskiftet oktober/november. I den tunge koronahøsten 2020 gjorde de et unntak på Geilo.

-Vi ville oppmuntre folk litt, og tente lampene. Dette fikk vi veldig mye god tilbakemelding på, sier den daglige lederen i SkiGeilo.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han forteller også om reaksjon på tilvent lys som plutselig ble borte.

-Da strømprisene gikk i været før jul 2021, var det før avtalen vår med kraftleverandøren om fastpris trådte i kraft. Vi måtte prøve å redusere forbruket. Derfor var det mørkt i bakkene lille julaften. Da kom telefonene fra både hytteeiere og fastboende:

«Det blir ikke jul på Geilo uten lys i bakkene!»

-Derfor ble det lys i bakkene, og ei dyr jul for oss, smiler Eikrehagen.

Lys – en turistmagnet

-Er det sant at det er den siste, daglige flyavgangen fra Gardermoen til Flesland som bestemmer når lyset skal slokkes i bakkene om kvelden?

-Jaså, har du hørt det? Jo, vi har vurdert det slik i mange år, at når folk kikker ned fra fly når det er klarvær, så fungerer et lyssatt Geilo som den reneste reklameplakaten. Derfor har vi innstilt timeren på lyset slik at det slukkes klokka 23.07 istedenfor klokka 23.00. Da har flyet passert!

«På naturens premisser»?

Ordfører Merete Gandrud stemningsfullt lyssatt under julegrantenninga på Flå sist november. Foto: Ragnar Hilde

Dette slagordet bruker utbyggeren av det store hyttefeltet på Høgevarde i Flå kommune. Kan en slik utbygging være på naturens premisser?

– Jeg mener det er et godt slagord, sier Merete Gandrud (Ap), ordfører i Flå. – En god visjon. Jeg heier på dem som tenker slik.

Flå kommune, som har 1000 innbyggere, laget for noen år siden det de kalte en «masterplan» for utbygging av hyttefelt; 5300 hytter. I dag er rundt halvparten av hyttene bygd og ferdiggodkjent.

-Med hundrevis av hytter på konsentrerte områder, ligger det vel ekstra godt til rette for å flombelyse fjellet derfra?

-Flå er en av få kommuner som har en så langsiktig plan for hyttebygging som vi har. Vi har samla all utbygging i fire store felt for ikke å legge beslag på for store områder. Dette er kommunens store bidrag til å være miljøvennlig i denne sammenhengen, sier Merete Gandrud.

-Hun mener hytteeierne passer på hverandre, og minner hverandre på å slå av utelyset når de reiser fra hytta.

Å lede an

-Burde ikke kommunen stille krav til lysbruken?

-Vi gjør det. I reguleringsplanen vår for Høgevarde står det «Det er kun tillatt med indirekte belysning (skjermet belysning) utvendig på hyttevegg eller på tomta.» Og i planen for Turufjell står det: «Lyskjelde utvendig skal være skjerma, for å minimere lysforurensing og blending.» Vi tenker vel også å ta opp, som et tema med hytteeierne, bruk av lys med tanke på energiforbruk. Er det nødvendig at utelys står på når man ikke er på hytta? spør Gandrud.

Ringsaker kommune tok grep

-Jeg rista på hodet mange ganger når jeg reiste hjem etter å ha vært en tur på Sjusjøen. Dette hadde blitt en by, sier Thor Lillehovde (74),

Han var ordfører (Ap) i Ringsaker, der det kjente vintersportsstedet ligger, i fire perioder fram til 2007. Men han innrømmer at han fikk en oppvåkning sist høst, da det ble ført fram strømkabel til hyttefeltet i Bjønnåsen, der han selv hadde hytte. -Dette skulle ikke bli Sjusjøen én gang til!

Ringsaker er den kommunen i landet med flest hytter, foran Trysil og Hol.

-I tida mi som ordfører hadde jeg ingen større motforestilling mot utbygginga og det opplyste landskapet enn å riste litt på hodet, sier Lillehovde.

Elektrisiteten kryper nærmere

Han ble brått oppmerksom på verdien av ikke å ha elektrisitet på hytta da kraftselskapet i fjor tilbød ham og de andre 500 hytteeierne i Bjønnåsen strøm. Kommentaren fra et barnebarn som hadde sagt «Her ser vi jo stjernene!» hadde gjort inntrykk.

-Jeg fikk med meg en kar fra planavdelingen i kommunen på en liten befaring der jeg foreslo at en kunne begrense bruken av utelys, og la det inngå i reguleringsplanen for feltet. Responsen var minimal. Da sendte jeg en e-post til styret i velforeningen for Bjønnåsen, med ei liste over punkter for hva en slik begrensning kunne innebære.

Det var ikke alle som var begeistra for forslaget, men det ble vedtatt i velforeningen, og overlevert kommunen. Planavdelingen lempa litt på et par punkter, men ellers ble hele lista vedtatt i kommunestyret i Ringsaker før jul 2021, forteller gammelordføreren.

Pionerkommune

-Jeg får vel si jeg har vært fadder for at Ringsaker kommune er den første som har lagt inn en bestemmelse om utelys inn i en reguleringsplan.

Reglene i Ringsaker

•Færrest mulige utendørs lyskilder. Maksimalt tre lyspunkt per eiendom.

•Utelys skal begrenses til inngangspartiet.

•Ikke belysning av veg eller parkeringsplass.

•Utelamper skal være fast montert på bygningsvegg.

•Lyspunkt på portstolper, gjerder og liknende er ikke tillatt

•Utelamper skal lyse nedover mot arealet som ønskes opplyst. Lyskilden skal være avskjermet med materiale som er ugjennomsiktig og ugjennomtrengelig for lys (opakt), slik at lyspæra er avskjermet mot himmelen og usynlig på avstand.

•Lysstyrken skal være lavest mulig og ikke overskride ca. 470 lumen (tilsvarende 40W glødepære).

•Lyskilder skal ha varm fargetemperatur (2700 Kelvin eller lavere.)

•Lys skal være avslått når eiendommen/bygningen ikke er i bruk.

•Reglene gjelder all utendørs belysning, uavhengig av energikilde.

På avfallsplasser, veger, parkeringsplasser og vannforsyningsanlegg på Bjønnåsen blir det forbud mot utelys.