Kommuner bryter selvkostprinsippet

Enkelte kommuner bryter prinsippet om at kommunale tjenester skal leveres til selvkost. Norges Hytteforbund har nå spurt alle landets 356 kommuner om hvordan reglene praktiseres.

De om lag 100 svarene som har kommet til nå viser at gebyrene i 14 av kommunene er ulovlige av en eller flere grunner. Disse vil bli fulgt opp straks undersøkelsen er ferdig. Deretter skal ytterligere 16 kommuners gebyrer analyseres får å finne hvilke som skal følge de 14 første. Av de resterende ca. 70 kommunene mener vi at halvparten er i orden. Den siste gruppen gjelder kommuner hvor det kan være uregelmessigheter, men disse gjelder ikke fritidsboliger spesielt.

Norges Hytteforbund (NHF) har de siste årene mottatt en rekke henvendelser fra fortvilte medlemmer vedrørende kommuners beregning av gebyrer for renovasjon, vann og avløp, og andre gebyrer som skal beregnes etter selvkostprinsippet. NHF oppdaget at i forbindelse med søknader om bruksendring ifm. strømstøtteordningen varierte saksbehandlingsgebyret mellom 0 og 30 000 kr.

Samtidig har forbundet lenge sett at gebyrer i mange kommuner generelt er vesentlig høyere for fritidsboliger enn for fastboende. Forbundet har i det siste arbeidet med å innhente faktaopplysninger i saken.

Purrer 250 kommuner

I begynnelsen av mars sendte NHF ut en landsomfattende undersøkelse om kommuners praktisering av selvkost. Vi har søkelys på vann, avløp og renovasjon (VAR). Formålet er å identifisere kommuner som krever ulovlig høye gebyrer fra hytteeierne. 359 kommuner har blitt kontaktet. Etter 1 mnd. har NHF mottatt svar fra ca. 100 kommuner, og i disse dager sendes purring til de vel 250 som er igjen.

Svarene hittil viser at gebyrene i 14 av kommunene, er ulovlige av en eller flere grunner. Disse vil bli fulgt opp straks undersøkelsen er ferdig. Deretter skal ytterligere 16 kommuners gebyrer analyseres for å finne hvilke som skal følge de 14 første. Av de resterende ca. 70 kommunene mener vi at halvparten er i orden. Den siste gruppen gjelder kommuner hvor det kan være uregelmessigheter, men disse gjelder ikke fritidsboliger spesielt.

En del store hyttekommuner har ikke besvart henvendelsen innen fristen. Antallet kommuner med ulovlige gebyrer kan dermed fort bli mer enn tredoblet, sier Trond G. Hagen, leder i Norges Hytteforbund.

Mangelfull forståelse

Undersøkelse har så langt vist at mange kommuners forståelse av selvkost er mangelfull. Noen kommuner har f.eks. vedtatt å forlenge fristen for balanse i selvkostregnskapene i den statlige selvkostforskriften fra 5 til 15 år. Å forestille seg at et underordnet organ kan endre bestemmelser gitt av et overordnet organ, er i seg selv en prestasjon. Dertil brukes forlengelsen for å ta skyhøye tilknytningsgebyr fra brukerne, som så brukes for å dekke kostnader som er disse brukerne uvedkommende. Legg så til kryssubsidiering: hytteeiere betaler kostnader som gjelder fastboende og fremtidige, ikke tilknyttede brukere.

Innleid kompetanse

I flere svar er kommunene opptatt av at offentlige instanser selvfølgelig skal følge lover og regler, og de oppfordrer NHF til å melde ifra til de respektive statsforvaltere når vi kommer over uregelmessigheter. Av andre synes det å fremgå at de ikke selv har satt seg inn i selvkostreglene, men har gått ut fra at de som leverer dataprogram og gir råd, følger gjeldende bestemmelser.

Norges Hytteforbund går derfor ut fra at når det kan dokumenteres et regelbrudd i en kommune, vil kommunen samarbeide med forbundet for å rette opp feilene. Dersom man må ty til rettsvesenet, kan dette medføre unødvendige utgifter som for kommunene må dekkes av «frie inntekter» - ikke via selvkostregnskapene.

Erik Helli, redaktør i Norges Hytteforbund