Selger deg kortreist varme fra Kleivi
Årlig produserer fabrikken i Kleivi 30.000 tonn med pellets. Det tilsvarer en fjerdedel av det totale energiforbruket i hele Hallingdal. Likevel ender bare en liten del opp i pelletsovner i private hus og hytter.
For 90 prosent av kjøperne er storkunder utenfor dalen. Mye av pelleten går til flere store fjernvarmeanlegg på Østlandet, og til store fyringsanlegg for kommuner og bedrifter. Bare en og annen privatkunde kommer innom Hallingdal Trepellets i Kleivi i Ål for å hente seg pellets med bil og henger for å holde varmen.
Midt i blinken
Daglig leder ved Hallingdal Trepellets, Helge Torsgard, er ikke spesielt overraska over at hyttefolk ikke har oppdaga pellets før nå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det skyldes nok at det har vært billig strøm i Hallingdal. Mange har ho selvsagt også tilgang på ved. Men de nye pelletsovnene, som nå selges og som kan styres digitalt er smarte, og må være midt i blinken for hytteeiere, sier Torsgard.
For det har med andre ord ikke vært mange hytteeiere innom på pelletsjakt.
– Fabrikken er jo bygd for store kunder, men det går an å kjøpe storsekk på 800 kg for å sette i garasjen eller boden, forklarer han.
Bare en brøkdel
– Hvor mye av pelleten går til private husstander i året?
– Det er ikke mye. En ovn bruker kanskje på et par tonn pellets i året. Av 30.000 tonn totalt går kanskje 300 tonn til privat bruk. Det skal selges ganske mange pelletsovner før dette blir en stor kundegruppe for oss, sier Torsgard.
Han legger også til at flere butikker i dalen selger pellets i mindre kvanta enn i Kleivi.
Dyrere strøm har også gitt høyere etterspørsel. For ett tonn pellets gir cirka 4800 kilowattimer. Hallingdal Trepellets har heller ikke nok til å dekke etterspørselen fra alle storkunder som tar kontakt. Likevel vil de heller selge pellets lokalt, enn å sende det ut av dalen.
– Vi sender 30 tonn pellets med bil til storkundene i slengen. Folk er velkommen til å fylle en henger eller ta med seg en storsekk, men vi pakker ikke i småsekker. Om salget av pellets lokalt tar seg opp, må vi se om vi kan rigge oss annerledes for privatkunder. Men det er langt fram i tid, og mest synsing per nå. sier Torsgard.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Hva fyrer du med hjemme?
– Pellets, svarer han lurt.
For miljø og lommebok
Hallingdal Trepellets bruker ikke sagflis, men lager pellets av massevirke. Det er det bare i fabrikken i Kleivi, og en fabrikk i Nord-Sverige, som gjør. Og siden fabrikken har Viken Skog som største eier er tilgangen på råvarer god.
Ferdig pellets er hardt komprimert og flyter ikke. For 2,2 kubikkmeter med massevirke blir til ett tonn pellets. En lastebil med pellets kan dermed erstatte tre lastebiler med flis. Det gjør at man sparer transport, men det gjør også at det krever mindre lagringskapasitet hos kjøperen.
– Pellets skal være miljøvennlig. Hva betyr egentlig at det er CO₂ nøytralt?
– For å lage pellets bruker vi bruker massevirke, altså restene av sagtømmeret og det som ikke kan brukes som plank. Så blir det planta nye trær som fanger opp by Co₂ – noe som skal gi en klar miljøgevinst med tanke på utslipp av klimagasser. Alternativet er at trærne råtner i skogen og slipper ut Co₂ direkte, forklarer Torsgard.
Han legger også til at fabrikken bare tar imot miljøsertifisert tømmer, som setter strenge krav til å beholde både biologisk mangfold og sikre at skogen blir drevet på en bærekraftig måte.
Vi går i den delen av fabrikken der den store tretørka står. For ved hjelp av overskuddsvarme fra Hallingdal Renovasjon, som nærmeste nabo, blåses massevirke tørt ved hjelp av energien fra søppel.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi får inn fem tømmerbillass daglig. Det skal jo en del varme til for å tine det som kommer rett fra skogen. For trær inneholder mye vann.
Fabrikken gjør i disse tider også grep for å produsere noen tusen tonn ekstra med pellets.
Og prisen? Den har gått fra 40-50 øre til 70 øre kilowattimen. Og selv om ikke Torsgard vil garantere, spår han at prisen vil ligge på det samme også til neste vinter, om ikke noe veldig dramatisk skulle skje.