Vedpedagogen på Det Norske teateret

-De var ganske blanke på området motorsag og ved, sier Åsmund Grønning fra Nesbyen. Det var han som lærte skuespillerne ved det Norske teateret å hogge ved – på scenen.

I teaterstykket «Heil ved», deiser hver kveld ei 10-15 meter høy bjørk rett i scenegolvet. Det fyker flis fra motorsaga over scenen. Halve, kvarte og åttendels vedkubber blir kløyvd, og spretter bare noen få meter foran fremste seterad.

Dramatikken kunne aldri ha vært framført så levende uten at skuespillerne i stykket hadde fått solid opplæring. Grunnlaget for sikker innendørs vedhogst, ble lagt i et todagers intensivkurs hos Åsmund Grønning i Nes.

Scenesuksess

«Heil ved» - suksessamarbeidet mellom artisten Stein Torleif Bjella, forfatteren Lars Mytting og teatersjef og regissør Erik Ulfsby handler om kjærligheten til veden. Arbeidet med brenselet har blitt en teaterforestilling som mange har blitt rørt av.

Stein Torleif Bjella har tatt utgangspunkt i Lars Myttings sakprosabok «Hel ved», og med god hjelp gjort den til en teaterforestilling. Han spiller sjøl i forestillingen, både musikalsk og teatralsk.

-Jeg har aldri vært i tvil om at dette har vært trygt, sier han. -Jeg gikk sjøl hos Åsmund på sikkerhetskurs i håndtering av skogsredskap og arbeid med å gjøre tre til ved for mange år siden. Da vi skulle sette opp denne forestillinga, var jeg sikker på at han var den rette til å lære opp folk som hadde enda mindre ballast enn jeg på dette området.

Skuespillerne lå i treningsleir i Hurum i sommer for å få den nødvendige kompetansen. En sentral del av handlinga i teaterstykket er at ei stor bjørk som er frakta inn og satt opp på scenen, blir felt, kvista, kappa, kløyvd og stabla. Dette foregår såpass nær publikum at sikkerheten må være perfekt.

Den ekte skogen

Før den mengdetreninga teateraktørene fikk i Hurum, hadde de et todagers intensivkurs i disse disiplinene hos Åsmund Grønning i Nes. Han finner vi oppe i den bratte dalsida ovenfor på Bromma. Bærumsgutten som kom til Nes som skogsarbeider for 45 år siden, snakker godt halling.

-Arbeidet jeg driver med her - å rydde en teig for gran - er ikke vedarbeid. Men prinsippene og reglene for arbeid med sag er akkurat de samme. Gran er forresten flott ved. Det er jåleri å tro at det bare er bjørk som duger, hvis vi tenker på vedskog som finnes i hytteområder i Hallingdal. Hvis du måler det vi kaller brennverdi – varmeproduksjon pr. kilo ved – så er brennverdien lik for treslaga. Måler en pr. volum, og setter gran til 1, havner bjørk på 1,4. De fleste som fyrer med ved for å varme opp hus bruker en ovn med dør på. Da er ikke gnistsprut fra granfyring noe problem, sier Åsmund Grønning.

Sikkerhet

Både strøm og ved koster. Å produsere egen ved kan derfor være aktuelt for mange hytteeiere. Om en ikke har skog på egen eiendom, kan det godt hende en grunneier i nabolaget trenger å få rydda vekk noe som kan bli ypperlig brensel.

-Hva pleier første leksjon i et kurs hos deg å handle om?

-Sikkerhet og sikkerhetsutstyr! Vernesko, vernebukse, hjelm og hørselvern.

-Og i prioritert rekkefølge?

-Alt! Du lar da ikke være å ta på deg sikkerhetsbelte fordi om du har bil med airbag! Jobber du flere timer med motorsag uten hørselvern, er det ikke slik at du kan få hørselsskade. Du får hørselsskade. Og en liten sveiv borti kroppen med et fresende sagkjede kan bety et endra liv for alltid.

-Hva er det viktigste å passe på når en skal felle et tre med litt størrelse og tyngde?

-At det faller dit det skal, og at et ikke er folk i det området der treet kan falle. Den tryggeste plassen å oppholde seg på, er der treet ikke kan nå deg. Nest best er i nærheten av treet og den som feller. Når en da ser akkurat hvor treet faller, og en må flytte seg litt, er det nok med et par skritt. Lenger unna, kan det bli nødvendig å løpe for å komme seg vekk, og det er det ikke sikkert man rekker.

-Hva er trikset for å være sikker på at treet detter dit du vil?

-Du må først se hvordan treet står. Heller det tydelig til ei side, skal det mye til å få det over ende i en annen retning. Det samme om det har mye greiner på ei side, eller er tyngre av snø på den ene sida. Da vil det den veien, sier Åsmund.

-Står det nokså loddrett, må du sikte dit du vil ha det, og sage et styreskår akkurat den veien. Akkurat nå skal jeg felle den om lag 20 meter høye grana du ser der, og jeg vil ikke at den skal treffe traktoren. Da sikter jeg dit jeg vil ha den, og sager et skår inn i treet på den sida av treet. Dette skåret skal gå så langt inn i stammen at bredda på det blir minst 2/3 av treets diameter i brysthøyde, forklarer Åsmund, og hekter løs klaven han har i beltet. Måler.

-Dette treet er 29 cm i diameter i brysthøyde. Da skal bredda på styreskåret være minst 20 cm. Dette blir en brytekant som fungerer som hengsling når treet detter, og som vil styre fallretningen. Så sager jeg fra motsatt side av treet. Dette skåret bør treffe i samme høyde som styreskåret. Når styreskåret ikke skal være djupere, er det for å ha igjen vektarm fra barken på den andre sida av treet og inn til brytekanten. Når sverdet har kommet så langt inn i stammen fra «baksida», at det er helt innafor barken, er det lurt å stikke inn fellespettet bak saga. Da er en sikra at saga ikke kommer i klem. Når de to skårene nesten møtes, skal det stå igjen en kant med trefiber, det vi kaller brytekant. Denne skal være minst 10% av trediameteren, og en kan hjelpe treet av gårde med spettet.

Valg av redskap

-Hva slags sag trenger en amatørvedarbeider?

- Det viktigste er å kjøpe ei sag et sted der du vet at du kan få service på den. Og så handler det om vedlikehold. Ei sag som skjærer godt, er ei sag som blir stelt litt og filt ofte. Noe annet en sageier uten særlig teknisk kunnskap kan gjøre sjøl, er å rense luftfilteret – rense det for partikler og for film som oljen i bensinen legger igjen. Det er en forutsetning for at saga går godt. Og så kan det være små «anatomiske» nyanser ved saga som gjør at den passer for kroppen til brukeren. Det er lurt å velge ei sag med litt avstand mellom håndtakene. Da balanserer den godt og er god å arbeide med. Har du store hender, bør du velge ei sag som har litt rom rundt bøylen som utgjør det ene håndtaket. Da kan du godt også ha ei sag med en tjukkere bøyle.

-Og hva slags kløyveøks?

-Det er fint med ei smal øks som også kan brukes til kvisting. Den trenger ikke å ha et hode som er tyngre enn 800-900 gram, men den må være kvass, og holdes kvass. Tidligere var det mer vanlig å bruke kløyveslegger med hode som veier flere kilo, men dem er ikke jeg så begeistra for. Det er mye motstand i dem, og en blir sliten i lengden av å bruke dem. Du får mer kraft i kløyvinga om skaftet er relativt langt. Og så handler det like mye om å lære seg hvordan veden oppfører seg. Treffet på kubben med øksa må være mellom kvistene. Er det mye kvist, er det lurt å kappe kubbene litt kortere.

File, file, file

-Hva er viktig for en nybegynner for å unngå mismot og frustrasjon i omgangen med motorsaga?

-Å holde den kvass. Det mest deprimerende med dette arbeidet er å streve med ei sag som ikke biter! Ofte og kortvarig filing er mye bedre enn å slite med et herpa kjede. Ha alltid fila med der du arbeider. Ha også nøkkel og skrutrekker i lomma, så du kan stramme kjedet med en gang det begynner å henge ned under sverdet. Rytterne, som sitter mellom tennene på kjedet, og som bestemmer hvor mye ved som kommer inn på skjærtanna, kan files litt med ei flatfil og en tilpassa mal en gang iblant. Dette er for at de skal ha høyde litt under skjærtennene, sier Åsmund.

-Hvordan får en fila til å gå stabilt og rett når en ikke har skrustikke eller andre hjelpemidler med seg?

-Sett deg overskrevs på et felt og kvista tre, gjerne litt i motbakke. Sett saga på stammen med sverdet fra deg. Klem den fast mellom knærne. Hold fila med begge hender. Legg albuen på kneet, før fila i den vinkelen skjæret i hver tann har. Skyv fila fram fra skaftenden, ikke dra den fram og tilbake. Bruk den andre handa til å styre tuppen. Løft fila tilbake, gjenta to ganger. Dra kjedet fram til neste tann som vender samme vei, fortsett helt rundt. Flytt fila over i andre handa, gjør samme operasjon på de tennene som er mellom dem du nettopp har filt, sier han og gløtter opp over brillekanten.

-Når på året er det best å felle trærne som skal bli ved?

-Vinteren, og våren før sevja begynner å stige, er fin. Da kan en også kappe og kløyve med én gang. Frossen ved er lett å kløyve. Er en litt seint ute, for eksempel når løvet har kommet på skogen, skal treet ligge noen uker med kvisten og løvet på. Når løvet visner, drar det fuktigheten ut av veden. Da først kan en gjøre den videre bearbeidinga med kvisting, kapping, kløyving og stabling, sier Åsmund Grønning, drar visiret på hjelmen ned igjen, og går løs på resten av kvistene på den nyfelte grana.