Et barn av utbyggingsfondet

For noen tiår siden ble landet bygd ved hjelp av Distriktenes utbyggingsfond – DU. Bedrifter og enkeltpersoner kunne avsette midler i skattefrie fond for å investere i distriktene.

Møbelgiganten IKEA hadde avsatt slike midler som måtte brukes innen en viss frist. De kjøpte Hallingskarvet Høyfjellshotell i Sudndalen, og for å trekke folk dit, begynte planene om å få til et skianlegg raskt å ta form.

-Dette var i den perioden da ethvert turistmål med respekt for seg selv måtte ha et skianlegg – og jo større, dess bedre, sier Knut Anfinset.

Et aksjeselskap ble danna med IKEA som største aksjonær, og med innsats også fra bygdefolket ble skisenteret bygd og satt i drift.

-Som gårdbruker sjøl, kjente jeg jo alle grunneierne i bygda, og var mellommann for IKEA for å få kjøpt grunn for nedfartene. Jeg hadde vært skilærer på Geilo, og hadde litt peiling på alpinbakker. I tillegg til å blåse nytt liv i hotellet, bygde IKEA 45 utleiehytter, først og fremst for det tilreisende skifolket. Dette skulle bli Hallingdals største turistbedrift den gangen, med 500 senger, og jeg ble aksjeeier, sier han.

Økonomisk kulekjøring

Tiåret 1982–92 betegner Knut Anfinset som eventyrlig. Skisenteret gikk så det suste. IKEA-katalogen ble brukt til markedsføring, og anlegget ble utvikla nesten til det er i dag. Men så satte staten proppen i tilskuddsordninga. Da var ikke dette interessant lenger for IKEA.

-De solgte - til feil person, slik jeg ser det - og vi satt igjen med «skjegget i postkassa». Hyttene ble solgt enkeltvis, til private. Det ble en skikkelig nedtur, minnes Anfinset. -Det ble nødvendig med refinansiering av skianlegget, og det endte med at familien vår tok en stor sjanse, og ble 100 % eiere. Noen gullgruve har det ikke vært, men vi har klart oss hele veien.