Har gitt skikjørere og fjellfolk trygghet siden 2013
– Jeg har møtt folk som sier det er stor snøskredfare i år. Det er litt som å si at det er farlig på sjøen. Skredfaren er ikke statisk, forklarer Jørgen Aamot, observatør og skredvarsler i Varsom.no
På tiende året har skredvarselet varsom.no vært et viktig hjelpemiddel for å ferdes trygt gjennom en snørik og urolig vinter.
For målet er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om varsom.no
Varslingstjenesten varsom.no ble lansert i januar 2013, og er et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Meteorologisk institutt og Statens vegvesen. Varslingstjenesten omfatter flom og jordskred, fjellskred, is og snøskred.
For å forenkle formidlingen av data har NVE oppretta Varsom-appen, hvor alle kan lese og sende inn observasjoner.
Snøskredvarslingen står for daglige varsler som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert område.
Dagens varsel oppdateres ved behov før klokken 10, og varsler for neste dag publiseres før klokken 16.
(Kilde: Varsom.no)
Pudder trekker folk
Med det nye året kom også tørr luft, og ville mengder med luftig snø i Hallingdal.
De to første ukene i det nye året var snøskredvarselet for Hallingdal det mest leste av alle landets regioner på varsom.no. Hele 83 prosent flere var da innom for å sjekke snøskredvarslinga her, enn de to siste ukene av 2022.
– Med så fantastiske forhold blir det også bra med trafikk på varsom.no, forklarer Rune Engeset, ansvarlig seksjonssjef og leder for Snøskredvarslingen i Norge.
Og selv om det er vanskelig å dokumentere akkurat hvor mange liv som er spart siden lanseringa av varsom.no i 2013, er Engeset rimelig sikker på at varslingstjenesten har vært viktig for å nettopp unngå ulykker.
– Mange bruker også varselet ikke bare til ski og ferdsel i fjellet, men til drift av veier, vurdere sikkerhet med tanke på bebyggelse, men også under søk- og redningsaksjoner. Det er resultatet av et godt samarbeid mellom NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt, forteller han.
Folk ute i felten
Snøskredvarselet har 24 områder de dekker i Norge, med to til tre ansatte observatører i hvert område. Observatørene leverer rapporter om snø og farer to-tre ganger hver uke.
– I tillegg får vi en god del observasjoner av frivillige som deler gjennom varsom-appen. Det er nyttig. Spesielt i områder med mye skikjøring og ferdsel, slik som i Hallingdal, får vi inn flere observasjoner fra frivillige. Det gir oss mer informasjon å basere oss på, noe som gjør at varselet kan bli bedre, sier Engeset.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bilde 1 av 2
Unngå feller i terrenget.Bilde 2 av 2
Unngå terreng brattere enn 30 grader og utløpsområder for skred. I tillegg kan du løse ut skred også på avstand.Likevel er varselet ikke en fasit, men et hjelpemiddel. For både snøforhold og terreng kan variere mye også lokalt. Gjør derfor alltid egne vurderinger. Og skal du være helt trygg for skred, unngå alt av skredterreng.
– Varsom-appen har kart over bratthet- og utløpsområder for snøskred, altså der det er fare for at skred løsner og der det er fare for å bli tatt av skred. Kartene er enkle å orientere seg etter. Laster du ned informasjonen på telefonen, kan du bruke det også der det ikke er dekning for å se hvor det er skredterreng og ikke, sier Engeset.
– Kunnskap er nøkkelen
Skredobservatør Jørgen Aamot i Hemsedal graver i snøen to ganger i uka gjennom vinteren. Det har han gjort i ti år. Hans observasjoner i felten er med på å danne grunnlaget for skredvarselet i Hallingdal, som er regna som en region. Aamot er innforstått med skiftene forhold og at det fra en time til den neste kan gå fra stabilt til ustabilt.
– Skredfaren er ikke statisk. Noen ganger endrer det seg raskt, andre ganger ikke. Selv om det er mye snø i fjella, kan det på en og samme dag være større og mindre skredfare. Det trenger ikke henge sammen med snømengden, forklarer han.
– Så langt i år har det vært to dødsfall i Norge, det ene i Hemsedal, som følge av skred. Hvordan påvirker det jobben din?
– Som skikjører blir det nært når noen dør av skred der du selv bor. Jeg så redningsaksjonen fra vinduet hjemme nyttårsaften. Klart det gjør at du blir mer oppmerksom på å gjøre en god jobb slik at grunnlaget for varselet blir så godt som mulig. Oppgava er ikke å gi opplysninger om den enkelte fjellsida, men å gi folk et bedre grunnlag til å vurdere fare selv, sier Aamot.
Han minner om at begge dødsulykkene skjedde på faregrad to, på en skala som går fra en til fem.
– Det er en indikasjon på mer eller mindre fare. Men så lenge det er snø på bakken, kan snøen i teorien løsne. Etter at snøen har fått varmebehandling på våren er den normalt mer stabil. Midtvinters som nå, er det flere ting å ta hensyn til. Du kommer ganske langt om du kan noe om terrenget. Videre må du kunne noe om snøen, og kunne vurdere stabiliteten i snølagene. Det kan være vanskelig og krevende, men er noe du må ta på alvor. Det daglige varselet er en hjelp til planleggingen. Kunnskap er nøkkelen når du planlegger tur. Både generell kunnskap og spesiell kunnskap om fjellområdet du planlegger å reise i, sier Aamot.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vil du lære mer, sjekk ut snøskredskolen på varsom.no.
