Skigardbonanza i fjellet
Etter en sommer med mye aktivitet i fjellet har flere hytteeiere sett behovet for å gjerde inn hyttetomta. Valget faller på en gjerdekunst som går flere hundre år tilbake i tid.
Om du ikke har det selv har du kanskje sett at skigarder popper opp i fjellheimen. Den eldgamle måten å gjerde på har gradvis blitt mer populær de siste tiårene.
Ikke kapasitet
Så populær at Pål Gunnar Mikkelsplass har sagt nei til nærmere hundre kunder i sommer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– I sommer har det vært helt vilt, sier Mikkelsplass.
Hytta Vår møter Mikkelsplass på Høgevarde en høstdag i oktober. Den tidligere verdensmesteren på ski har brukt hver sommer siden 2003 til å bygge skigard i Hallingdal og østlandsområdet.
– Siden jeg starta har jeg sett en gradvis økning, men en eksplosjon de siste årene og særlig i år.
Mikkelsplass mener det kommer som følge av at flere har brukt hytta i sommer.
– Det er om sommeren man ser behov når man får besøk av sauer på beite. Det er nok mye av grunnen til den enorme økningen i år, sier Mikkelsplass som i år har gjerda over 5 kilometer med skigard i sommer.
Langrennsløperen med to stafettgull fra VM i 1982 og 1985 har kalenderen full frem til sommeren.
– Jeg prøver å svare alle, men det er godt trykk spesielt i ferier så det er ikke alltid det er mulig.
Hva tror du er grunnen til den store pågangen?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er nok at hytta blir brukt mer på sommeren, men også at hyttene ligger tettere så man tenker på innsyn og skjerming. I tillegg har mange med seg hunden på hytta, så det kan være kjekt å gjerde inn den, forklarer Mikkelsplass og passer på å nevne en vesentlig ting:
– Også er det jo fint. Det pynter opp og rammer inn hytta.
Forskjellige teknikker
Skigarden går trolig flere tusen år tilbake i tid og kan være en tidkrevende jobb å sette opp.
En av grunnene til at det tar tid å sette opp en skigard er teknikkene som brukes. Som oftest velger kundene å binde stolpene sammen ved hjelp av grankvist i tillegg til ståltråd.
– Man kan nok regne dobbelt så lang tid om man velger å bruke kvist i tillegg til ståltråd, sier Mikkelsplass.
Mikkelsplass er dreven i faget og har sammen med forfatter og journalist, Magnus Lindahl, skrevet en bok om den tradisjonsrike gjerdekunsten.
I boka tar Mikkelsplass og Lindahl for seg historien og utviklingen til skigarden og skriver blant annet at skigardene som blir satt opp i dag lever mye lengre en hva de gjorde før i tiden.
– Å binde kvist krever trening og erfaring og er sammen med staurene i bakken skigardens svake ledd, men med hjelp av ståltråd kombinert med impregnert staur øker levetiden på en skigard betraktelig, står det i boken fra 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men en skigard skal være levende og organisk, så med moderne hjelpemidler må Mikkelsplass passe på at det ikke blir for rette linjer.
– Jeg passer på at det ikke blir helt strømlinjeforma. I gamle dager tok man det man hadde av materialer og det er uttrykk jeg ønsker å bevare når jeg bygger skigard, sier han.
Sprer seg i hyttefelt
Utviklingen av skigard i fjellheimen brer seg for hvert år. Mikkelsplass mener det blir en dominoeffekt.
– Det starter ofte med en jobb, og så renner det på fra naboer.
Noen hyttefelt er helt fri for skigard, hvorfor?
– Det kan være fordi det er fritt for sau eller langt mellom hyttene. Men jeg er ganske sikker på at når du først ser en, så vil det dukke opp flere.
Han peker også på at man ikke har så mange valg når det kommer til inngjerding til fjells.
– Reguleringsplanene sier ofte at man må ha tregjerde. Særlig med torvtak og lignende er det etterhvert blitt et naturlig valg og velge skigard.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les mer om Pål Gunnar Mikkelsplass og skigard-kunsten i desemberutgaven av Hytta Vår.
