Søtt sortiment i Hemsedal

Mette Krag har alltid likt å lage syltetøy, til gaver, for eksempel. Nå prøver hun å gjøre levebrød av denne hobbyen.

I år produserer hun og mannen hennes 20 000 glass håndlaget syltetøy med 10 forskjellige smaker. Kone og mannsbedriften, Heimstølen – Hemsedal sylteri, sølvmedaljevinner for aprikosmarmeladen sin i festivalen «Nordic Artisan Food Awards» i Stockholm.

Og ikke nok med det - den ble bronsevinner for solbær- og pæresyltetøyet. Dette var første gang denne festivalen for håndlagde matprodukter ble arrangert, og hadde deltakere fra Island, Færøyene, Norge, Sverige og Danmark.

-Vi var nesten i ekstase, forteller 55-åringen. For oss, som ikke har noe reklamebudsjett, betydde dette veldig mye. Å få anerkjennelse og et håndfast kvalitetsbevis fra en matkyndig jury, viser at vi har gjort mye riktig, sier Mette Krag.

Syltetøyhåndverker

-Jeg kommer fra en familie, som har drevet med matforedling her i bygda i flere generasjoner; i slakteri og meieri. Sjøl begynte jeg å studere juss, men tok en studiepause etter grunnfag. Jeg kom aldri tilbake til lesesalen og den tjukke lovboka, sier hun.

Mette jobba i mange år innafor hotell, restaurant og reiseliv i Hemsedal. Senere var hun kunderådgiver i DNB på Gol 7-8 år, til banken la ned avdelingen der. Ektemannen, Einar Krag, kom fra Oslo til Hemsedal, som alpinentusiast. I mange år kombinerte han jobben som murer i sommerhalvåret, med å være en del av skipatruljen i alpinanleggene om vinteren. Der jobba han med redning og sikkerhet. Da han ble pensjonist, tok de sammen over driften av ysteriet Himmelspannet i Hemsedal, som de drev i to år.

-Dette var livsstilsarbeid, og da tenkte vi at med å ha så uregulert arbeidstid, kunne vil like gjerne prøve å satse for oss sjøl. Og jeg hadde lyst til å få testa ut syltetøyinteressen min, sier Mette.

-På Kyrkjebøen i Hemsedal, fikk vi leid et velegna produksjonslokale, etter annen matproduksjon som hadde foregått der. Med oppstartshjelp fra Innovasjon Norge og Hemsedal kommune, var vi i gang i 2019. Den høsten hadde vi tre produkter som tilbehør til ost, kjøtt og fisk, ute i noen få butikker: Rabarbramarmelade, rabarbra- og rødløkkompott og rødbetkompott!

Så kom koronaen

– Det var ikke akkurat det vi trengte, sier Mette.

-Salget vårt foregikk fremdeles mest på markeder, og nå fikk vi jo ikke komme ut og møte folk. Vi falt utafor tilskuddsordningen for koronaramma bedrifter, siden vi ikke hadde resultater fra tidligere år å vise til. Det ble lokalmat-organisasjonen REKO, som redda oss. Der legger en ut produkter for salg på ei Facebookgruppe, og så bestiller og forhåndsbetaler kundene, og produsentene leverer varene på et gitt sted der de møter kunden.

-REKO-ringen, som omfatter Hemsedal, er et stort geografisk område, så det ble mye kjøring, sier Mette. -Men takket være pensjonen til Einar, kom vi oss igjennom.

Motbakke igjen

Vel ute av koronaproblemene, var det mye som så lyst ut for Heimstølen. Men så dukka det opp nye utfordringer. Prisstigning på glass, sukker og strøm, la ikke akkurat til rette for den unge bedriften.

-Men anerkjennelsen, som ligger i å få priser for det vi lager, og hylleplass i flere og flere butikker, er viktige medgangsingredienser. Den gir oss optimisme til å satse videre. Dette har vært et godt produksjonsår, og vi har fått gode avtaler med råstoffleverandører. Vi har ikke tid til å plukke bær sjøl, så dette er viktig. Vi prøver å være så kortreiste som mulig, og henter aprikos fra Lærdal, og bringebær fra Krøderen.

Ny vind i ryggen

Den oktoberdagen vi møter Mette Krag, har hun tatt med seg et lite lass med syltetøyglass i varebilen på tur over fjellet fra Hemsedal til Vaset i Valdres. Der er arenaen hennes, Joker-butikken, hvor hun byr fram smaksprøver.

-Slike butikker, som gir en liten bedrift som vår, hylleplass, er utrolig viktig, sier Mette Krag. Denne butikken har også erobra et trofé i år – den er kåra til landets beste i Joker-kjeden.

-En grunn til det, er nok at vi tilbyr lokal mat fra små bedrifter, sier kjøpmann Harald Lasskogen. -Kundene setter pris på slike eksklusive varer som kan gi ekstra matopplevelser, så dette er et vinn-vinn-samarbeid, sier ham.

-Produksjonen vår kommer til å passere 20 000 glass syltetøy dette året, forteller Mette. -Persen min på én dag er på 550 glass. Det var rabarbra, som vi lager mest av. Den kvelden kjente jeg det i kroppen, smiler hun.

Hun forteller at hun koker rabarbra i en veldig stor kjele på 70 liter, mens hun produserer med andre råvarer i 15-literskjeler.

Rosende ord

Prøvesmakere akkurat nå, er Jacob Offenberg og Hanne M. Reichelt fra Notodden.

-Jeg tror jeg blir stående her resten av dagen og smake, sier Hanne mellom munnfullene. -Alle har denne friske smaken, men jeg tror aprikosen blir min favoritt, fordi den ikke har så sterk søtsmak.

-Mmmmm! Stikkelsbær! sier ektemannen Jacob. -Mor hadde stikkelsbær i hagen, og hun lagde akkurat slikt syltetøy, sier han.

-Jeg satser på de klassiske smakene, uten kryddertilsetning. Men som finish på alle variantene mine, bruker jeg friskpressa sitron, sier Mette Krag.