Her krysser elgen

-Jeg har vært med å plukke opp 600 elg i forskjellig forfatning i løpet av mine 30 år som leder av ettersøksgruppa for skadd vilt i Flå, sier Kjell Sævre (71).

– Nå har jeg stått ved Riksveg 7 nord for Flå sentrum i 45 minutter. Her har signallysene på toppen av elgfareskiltet her blinka hele tida, men bremser bilistene, kanskje …? sier Torbjørn Grøslandsbråten (70), som også har to lange perioder i ettersøksgruppa.

Disse karene har gjort mang en erfaring langs vei og jernbane. Nå tar de meg med på en liten befaring langs den verste strekningen på Riksveg 7 i Flå.

Vegen er verst

-For noen år siden ble 12 elger påkjørt på jernbanestrekningen som går gjennom kommunen. Bygging av elektriske gjerder langs banen har vært effektivt, så tallet er nå redusert til én påkjørsel på fem år. En del av forklaringen er stor nedgang i elgbestanden, men på riksvegen er påkjørslene fremdeles altfor mange, sier Kjell Sævre.

Nå refererer han til nedgangen fra tida rundt årtusenskiftet, da det var om lag 60 elgkollisjoner på Rv. 7 hvert år. I dag er tallet 10-12 årlige smell innafor kommunegrensa til Flå. Det er fortsatt for mange.

-Nedgangen er, i tillegg til nedgangen i elgbestanden, et resultat av skogrydding langs vegen. Statens vegvesen har gjort en kjempejobb her. Men holdningen til risikoen, og mangelen på respekt for skilt hos mange bilførere, er skremmende, og i mange tilfeller grunnen til at en smell ikke har vært til å unngå, sier Sævre. -Han har kollidert med elg sjøl. - Det gikk bra med meg, men de materielle skadene på bilen fortalte at jeg hadde møtt mange kilo.

En gang han var på vei nedover dalen, ble han forbikjørt like etter passering av det nevnte elgvarselsskiltet, der lykta over sto og blinka. Den forbikjørende bilen var borte bak neste sving på et blunk.

-Da jeg skulle fylle drivstoff på Gulsvik, sto bilen som hadde frest forbi meg, der. Jeg presenterte meg for sjåføren, og fortalte hva slags risiko han hadde tatt med den ville kjøringa si. Da ble han bleik.

Kjell Sævre mener det er skremmende at det ser ut til at mange må prøve hvordan det er å kjøre på elg for å forstå at varselskilt ikke er satt opp for moro skyld.

Det blinkende lyset

Kjell Sævre og Torbjørn Grøslandsbråten viser meg hva som utløser blinkinga på lysene på elgfareskiltet. Rett nedafor bakketoppen der det står, ser vi vestover, ned på en sving på riksvegen. Akkurat der går elgtrekket der de fleste påkjørslene i kommunen skjer nå. Og akkurat der, på hver side av vegen, står det sensorer som utløser blinkinga når det er dyr innafor sektoren som kameraene fanger opp bevegelse i.

-Nå har jeg stått her i tre kvarter og observert hva som skjer når bilene passerer det blinkende lyset. Det har blinka hele tida mens jeg har stått her, og jeg tror jeg har mine ord i behold når jeg sier at to tredeler av sjåførene ikke har rørt bremsepedalen, sier Grøslandsbråten. På måten han sier det på, er det lett å oppfatte hva han mener om det.

Rundballer

Et annet problem karene i ettersøksgruppa er opptatt av, er at det på fire-fem steder i Flå ligger lager av rundballer. De ligger nær vei, slik at det er mulig å komme til for å hente dem når det er snø. Men disse kan være rene feller, ifølge guidene mine. Elgen tiltrekkes av dem, og klarer ofte å få hull på plasten. Trekkrutene til dyra blir endra på grunn av det forlokkende fôret, og ofte må elgen krysse vegen for å komme til.

-Det eneste forebyggende tiltaket som virker her, er høye gjerder rundt rundballelagrene, sier Kjell Sævre.

Pålegg i noen kommuner

– I forskrifter som er laget for å hindre smitte av skrapesjuke, kan Mattilsynet kreve at bøndene gjør rundballer og rester av fôr utilgjengelige for vilt. I Hallingdal blir det gjort i kommunene Hol, Ål og Hemsedal. Det kan skje med høye gjerder, eller i snøvintre ved å frese ekstra snø over disse lagrene, så elgen ikke kommer til, sier leder i Buskerud Bondelag, Håkon Haug Laa.

-Flå er ikke på denne lista til Mattilsynet, men jeg vil anbefale medlemmene å gjøre lignende tiltak i Flå også. Usikrede rundballelagre ved sterkt trafikkert veg kan føre til tap på forskjellig vis. Fôr som kyrne skulle ha hatt, men som elgen eter opp, er tap. Vilt som grunneieren kunne ha hatt inntekt på i jakta, og som i stedet blir ihjelkjørt, er et nytt tap. Og å ha ei slik trafikkfelle stående, kan jo føre til enda verre tap, sier bondelagslederen.

En utrolig opplevelse

Kjell Sævre har sett og opplevd mye i løpet av de 30 årene han har ledet ettersøksgruppa i Flå.

-Jeg har måttet ringe etter ambulanse to ganger, og en gang kjørte jeg en som hadde ansiktet fullt av glassplinter, til lege. Heldigvis har vi sluppet å rykke ut til dødsulykker, men det kunne ha gått helt galt da en elg hadde pressa lista over hele frontruta så langt ned at den var under hodehøyde. Mirakuløst nok kom både sjåfør og passasjer uskadd fra det.

Men den merkeligste situasjonen Sævre har opplevd, var da en sjokkert sjåfør sto på trappa og venta på ham på Flå Taverna, etter å ha vært innom lensmannskontoret. På plassen der sto bilen hans. Bak den hang campingvogna som han var på vei fra Geilo til Hvaler for å få overhalt. Frontruta i vogna var borte. Ut av åpningen hang et elghode. Resten av elgen lå i sofaen inne i vogna. Bilen hadde truffet elgen med den ene forskjermen, og dyret hadde gått over biltaket og truffet vinduet i vogna med bakkroppen. Elgen måtte avlives der den lå i vogna – den hadde knekt ryggen.

Bildet av elgen som hang ut gjennom campingvognvinduet i mai 2000, ble slått opp både i Hallingdølen og VG. En viltnemndkollega i Nordreisa i Troms ringte Sævre og spurte om dette bildet kanskje var manipulert.

-Nei, sa jeg, forteller Sævre. -Hvordan kan du vite det? spurte nordreisværingen. -Det er jeg som har tatt det!

Politiet og ettersøksgruppa

Geir Vidme er pensjonist etter 39 år som lensmann i Flå. -Jeg hadde tett kontakt med ettersøksgruppa i alle år, sier han, og forteller at også han har kjørt på elg, med tjenestebil.

– Jeg slapp unna uskadd, men fikk nærkontakt med påstanden om at det er to ting som kan utgjøre forskjellen mellom liv og død: Farten, og tyngden på dyret man kolliderer med. Kombinasjonen av uvettig kjøring og uflaks med elgvekta, kan bli fatal. Å holde fartsgrensa og ellers tilpasse farten etter forholdene, kan være billig livsforsikring. Og å respektere skiltene ved også å være ekstra oppmerksom på bevegelser i vegkanten, kan være avgjørende, sier Vidme.

-Har du sett mye fælt?

-Jeg har sett mange stygge skader, men heldigvis ikke rykka ut på noen dødsulykke som følge av elgkollisjon.

Hva gjør jeg hvis jeg har kollidert med en elg? -Uansett skadeomfang ringer du ringer politiet og forklarer hva situasjonen er. Politiet ringer ettersøksgruppa. Hvis elgen ikke blir liggende, kan den være hardt skadd selv om den har kommet seg inn i skogen igjen. Det er dessuten straffbart å etterlate et skadd dyr uten å varsle rette instans. Er bilen tilsynelatende kjørbar, men har fått ei stor rose i frontruta, skal du ikke kjøre videre. Gjør du det, og har et nytt uhell – det kan jo fort skje når sikten er ødelagt – kan du risikere å ikke få noe igjen på forsikringa. Hvis du ikke kan kjøre videre med egen bil, ringer du etter bergingsbil. Det er jo også viktig for trafikksikkerheten å få en havarert bil ut av vegen, sier Geir Vidme.

Harald Reitan