Påsketog retning Bergen: Påsketog retning Bergen,i 1962, tog 7683, i spor 2 på Haugastøl stasjon. Toget trekkes av damplokomotiv type 31b nr. 428.

Kiosken på Haugastøl har fått nytt liv

Narvesen-kiosken er kjent for alle med noen togreiser bak seg. De større jernbanestasjonene hadde tilbudet. Men også Haugastøl stasjon på Bergensbanen, var viktig nok til å ha en slik kiosk.

Nå har ytringsfrihetens utpost mot Hardangervidda fått nytt liv. Kiosken på Haugastøl har blitt et arkitektonisk smykke på Norsk Jernbanemuseum på Hamar.

Johan Bertrand Narve Louis Narvesen er navnet bak de kjente kioskene. Et par år, tidlig på 1890-tallet, var han reisende postdistributør på det som i dag heter Vestfoldbanen. Der la han merke til at aviser var populært lesestoff på toget. «Aha, en glimrende forretningsidé,» tenkte han kanskje, sa opp jobben, og satte i gang å bygge opp Narvesens Kioskkompani.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fra 1894 fikk han monopol på å selge aviser på de fleste av statens jernbanestrekninger. Samtidig kunne han presentere store avisbord både på Vestbanen og Østbanen i Oslo. Der solgte han Aftenposten, Verdens Gang, Morgenbladet og den nye osloavisa Ørebladet.

Narvesenkiosken som sto på Haugastøl: Narvesenkiosken som sto på Haugastøl. Nå nyrestaurert på jernbanemuseet på Hamar.

Et begrep

Året etter hadde han satt opp aviskiosker på begge disse stasjonene, og på sju andre: Fredrikshald (Halden), Lillestrøm, Eidsvoll, Hamar, Kongsvinger, Drammen og Skien. Narvesen med de mange fornavnene fikk, i tillegg til eneretten på avisdistribusjon på jernbanen, det samme også på Holmenkollbanen og Ekebergbanen i Oslo.

Han ble en rik mann, og fikk bygd ut et stort distribusjonsnett for lokalaviser, riksaviser og utenlandske aviser og tidsskrifter. Dette var før radioens tid, og jernbanen var den mest effektive kanalen for å få ut ganske ferskt nyhetsstoff til mang en krok av Sør-Norge. Sortimentet kunne variere, og det var størst i hovedstaden.

Kioskene ble flere og flere. Bergensbanen åpna i 1909. Også der fikk mange stasjoner egen kiosk. Blant dem var Haugastøl, som fikk sin i på 1920-tallet. Norske og utenlandske aviser og tidsskrifter ble lagt på disken, og forsvant ut luka. Noe av det mest eksotiske kiosken hadde å by på, var engelske musikkmagasiner og amerikanske moteblad. Dessuten hadde de søtsaker til salgs!

Haugastøl stasjon med stasjonsbygningene og hotellet: NB: Eventuell ny bruk må avtales med jernbanemuseet.Historisk bilde:Haugastøl stasjon med stasjonsbygningene og hotellet

En kiosk på kjøpet

Når kioskeventyret på Haugastøl tok slutt, vet vi ikke nøyaktig, men det var trolig på slutten av 1960-tallet. Da driften ble nedlagt, trodde kanskje en geiling at bygningen med ei grunnflate på 2,70 x 3,64 meter, som hadde vært så vakker som ny, kunne brukes til noe. Han kjøpte den. Den ble heist opp på ei godsvogn, og frakta med tog til Geilo. Kjøperen hadde eiendom helt ned til sporet, så her var det lettvint å parkere kiosken, og her ble den stående. Glansen forsvant mer og mer av den. Høsten 2005 kjøpte Tor Bjørn Høisæter eiendommen, der kiosken fulgte med på handelen.

Les også
Fra kiosk til stiftelse

-Den ble bare stående, også etter at vi flytta inn der, sier han. -Vi var ikke så snare med å kvitte oss med saker og ting før, og jeg brukte den til å lagre mindre saker i, forteller Høisæter.

-Men for fem år siden innså jeg at noe drastisk måtte gjøres med kiosken. Det var da jeg kom på å kontakte Norsk Jernbanemuseum for å høre om de ville ha den, og ikke la den stå hos meg og forfalle enda lenger. Der var det tenning med en gang, sier han.

-Jeg så det med en gang da jeg kom for å se på den, sier Bjørg Eva Aasen, utstillingsansvarlig ved museet. -at, jo, dette var et vrak, men her var det potensial!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Jeg er enig i beskrivelsen, og det var jo med nød og neppe den tålte frakten, forteller Tor Bjørn Høisæter.

Bjørg Eva Aasen er utstillingsansvarlig ved Jernbanemuseet på Hamar.

Møysommelig

Da lastebilen med klenodiet kom til Hamar, var det en pasient som forsiktig ble lirka ned på golvet på «operasjonssalen» på museet. Her trengtes kirurgi. Eller: Det arbeidet som nå starta, blir blant fagfolk kalt bygningsarkeologi. Kiosken var blitt ombygd og forenkla utvendig, og hadde siden fått store råteskader. Snekkerne satte i gang å lete etter originale malingsrester og detaljer. Ved å skrape seg gjennom malingslagene, fant de det innerste, og kunne bestemme hvordan kiosken hadde sett ut da den sto ferdig for 100 år siden.

Det var et møysommelig arbeid å restaurere det pagodeformede taket.

Hard medfart i været på fjellet, og over femti år uten omsorg, hadde tært hardt på den, men håndverkerne fant mange spor av det opprinnelige. På Riksarkivet fant en av entusiastene i museets venneforening arkitektens tegninger og beskrivelser, også av farger. Der fant han også bilder av bevarte kiosker.

Formgiveren

Mannen bak disse kunstverkene var den kjente jernbanearkitekten Erik Waldemar Glosimodt, som tegna mange stasjonsbygg både på Dovrebanen og på Holmenkollbanen i Oslo. Han vant en arkitektkonkurranse som Narvesen utlyste. Glosimodt begynte med en bykiosk i 1912, som det ble tre av i Oslo. Den ene er fortsatt i drift på Karl Johans gate i hovedstaden. På flere av Holmenkollbanens stasjoner kom det en type som nettopp ble kalt «Holmenkoll-typen». Den ble det bygd mange av, som ble utsalgssteder for aviser og tidsskrifter på mange jernbanestasjoner, blant annet på Haugastøl.

Kioskene var prangende bygg. Det var meninga at de skulle vekke oppmerksomhet og interesse, og trekke publikum til seg. Stilen var jugendbarokk, og skilte seg ut fra annen, samtidig norsk arkitektur. Pagodetak - tak i flere «etasjer» - og spir var ikke vanlig her hjemme, bortsett fra på de nesten 1000 år gamle stavkirkene. Noen hadde kobbertak. Andre hadde spontak, som den fra Haugastøl. I 1921 ble det bygd 12 kiosker av den typen. En av disse står på Maihaugen på Lillehammer. Der ble detaljer som hadde forsvunnet på den som nå skulle restaureres, gjenfunnet og fotografert.

Kiosken på Haugastøl: Kiosken på Haugastøl

3000 timer

På Hamar kunne snekkere og andre håndverkere begynne. 3000 arbeidstimer tok det å få praktbygget i full stand igjen. Finesser som hadde forsvunnet eller blitt ødelagt, ble rekonstruert. Den originale typen utvendige panelbord kom på igjen, de utskårne kapitélene på toppen av de fire hjørnesøylene ble laget på nytt ut fra tegninger og fotografier av andre, bevarte kiosker. 750 nye takspon ble laget etter mønster av de gamle, og satt inn med mange strøk olje. Blikkenslagere sto for kobberdetaljer i tak, vannbrettbeslag, takrenner, lamper og skilt. Vinduene ble malt røde, siden det var funnet rødfarge i kittrester i den forfalne kiosken.

I 2020 var jobben gjort. På grunn av pandemien måtte den høytidelige gjenåpninga utsettes til i år. Nå står et eksemplar av kiosktypen «Centrum», som Glosimodt kalte den, på fremskutt plass på Norsk Jernbanemuseum. Den står til minne om ei tid da det var papiravisene som brakte verden til Haugastøl og mange andre utposter. Slik fikk folk utenom de store byene tilgang til det som foregikk i samtida, både innen- og utenlands.

-Vi har noen fenomenale håndverkere her på museet, og er veldig stolte av å kunne presentere kiosken slik den nå ser ut, og opprinnelig så ut. Den representerer en viktig del av jernbanehistorien vår. Vi er også veldig glade og takknemlige for at Tor Bjørn Høisæter ville donere den til oss, sier Bjørg Eva Aasen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Livsfarlig utflukt til kiosken