Sjømannskirka på fjellet

Det tredje verset av Deilig er jorden, toner ut. Instrumentalt. Vi er bare to i rommet. Ingen har spilt for bare meg på et kirkeorgel før.

I siste verset ga han på litt ekstra, så taket løfta seg bittelitt. Det var sterkt. - Jeg har mer å gå på, sier mannen som trakterer pedaler og manualer. - Har du? Kan du ta verset med englene en gang til?

Så strekker han seg hit og dit og åpner alle sluser. Eller, demningen brister, og en blir motstandsløst revet med. Kanskje det er slik det er å bli religiøs? - Nå frøs jeg litt på ryggen sjøl, sier organisten. Dette blir første jula han skal gi kirkegjengerne slik lyd.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kirkeverge Anders Ilsøy lytter til det nye orgelet mens kirkemusiker Lars Tverberg spiller. (Foto: Harald Reitan)

Nytt instrument

Kirkemusikeren Lars Inge Tverberg i Geilo kulturkyrkje, har hatt orgelet et halvår nå. Det kom 12 år etter at bygget ble innviet. –Dette er et fantastisk instrument, som jeg fremdeles trenger tid til å lære meg å bruke, sier han.

– Jeg har bakgrunn i mer rytmisk musikk på tangentinstrumenter, så forholdet mitt til orgel har ikke vært helt DER. Men det er det nå! Jeg har i senere tid også studert kirkemusikk i Tromsø, og med den ballasten skjønner jeg at det er et godt orgel. Det har ikke overdådig med stemmer, men det er skreddersydd for rommet, og er et estetisk smykke, sier han, begeistra.

Parfyme og mink

Når geilinger mimrer over kirkegang på tidligere julaftener, hender det at det dukker opp anekdoter om stemningen i køen utenfor den vesle Geilo-kirka, som tidligere het Ustedalen kapell.

Kø? Kirka er lita (den står fortsatt), og mange ville ha med seg en høytidelig start på jula. Det var nødvendig å holde tre gudstjenester, klokka 14, 15 og 16. – Per Bakkegard sto i døra og telte de som gikk inn. Når det var fullt måtte resten vente til neste bordsetting, sier Astrid Arnegård.

– Det kunne være ganske surt å stå der en time og vente. Det sier tidligere turistsjef og senere kollega med Arnegård i kirkenemnda på Geilo, Øyvind Kvile. Vi serverte gløgg i køen i flere år, og snakka med folk om planene for ny kirke. Noen ble nok motivert for å yte en skjerv, sier han.

Tilbake til de udokumenterte historiene: Det blir sagt at når kirka var fylt til randen under gudstjeneste nummer to og tre, der folk sto og satt til og med i alterringen, lå det en diskret eim av parfyme og konjakk over forsamlingen.

Den første av de tre gudstenestene i Geilo kulturkyrkje julaften er spesielt tilrettelagt for de minste.

Julaften i Geilo kulturkyrkje

Det er lett å kjenne på stemningen i huset at folket, som har det som arbeidsplass, gleder seg til julaften.

– Dette er den største dagen i året her, sier kirkeverge Anders Ilsøy. - Vi opprettholder tradisjonen fra gamlekirka med å ha tre gudstjenester, klokka 14, 15 og 16. I tillegg skal vi ha utegudstjeneste på Ustaoset tidligere på dagen. Det pleier å være mye hyttefolk som feirer jul i området, og sjøl om mange har latt være å bruke hyttene i høst på grunn av strømprisen, tror jeg nok de fleste vil holde på juletradisjonen sin. Vi regner med at til sammen 1500-1800 vil komme til oss på julaften, sier kirkevergen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er prest Gunnar Wik, som skal forrette. Han kom nylig fra tjeneste som sjømannsprest i Thailand, dit tidligere sokneprest i Hol, Helle Maria Wolstad, har reist, for å overta etter Wik.

– Den første av de tre, er spesielt retta mot unger, ikke minst musikalsk, sier Lars Inge Tverberg.

– Sanger fra NRKs julekalendere er en viktig ingrediens – Tenn lys fra «Portveien 2», Selmas sang fra «Snøfall», og Jolevise fra «Jul i Svingen» passer flott inn i tillegg til de tradisjonelle julesalmene.

Senere på ettermiddagen vil vi følge tradisjonen vi skapte de to pandemi-årene – julemiddag for enslige, sier Anders Ilsøy. - Og vi vet ikke hva slags behov for eksempel ukrainere har – vi har fått flere familier fra landet deres til kommunen i det siste. De feirer normalt ortodoks jul 7. januar.

Geilo kulturkyrkje: Geilo kulturkyrkje. orgelbildene er Tor Folgerø. Julegudstensten er Ingrid Emilie B. Waaler

Stor takhøyde

– Hva er forskjellen mellom ei kulturkirke og ei ordinær kirke?

– Vi prøver å vise bredde i kunsten, konsertene og de andre kulturelle tilbudene våre, som vi ellers ikke forventer å finne i ei kirke. Geilo kulturkyrkje er dessuten ei livssynsåpen kirke. Det innebærer at ulike trossamfunn, så vel som humanetikere, ønskes velkommen til å bruke bygget innafor rammene til ei kirke, forteller Ilsøy.

-Vi kommer aldri til å dekke over de kristne symbolene, men dette er ei arbeidskirke, som er ment å skulle møte folk med større åpenhet enn de fleste andre kirkebygg gjør. Slik sett er det en tråd mellom sjømannskirkene og Geilo kulturkyrkje. Det er et ønske at stemningen hos oss skal preges av den typen kirkelig romslighet, som for eksempel Trygve Skaug og Bjørn Eidsvåg står for.

Verdt å vente

Jorunn Westad har tegnet Geilo kulturkyrkje. Hun opplevde at det tok sin tid å få i gang byggingen, og at det tar tid å bli helt ferdig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lyden av det flotte orgelet er til å få gåsehud av, for meg også, sier kirkemusiker Lars Inge Tverberg. (Foto: Harald Reitan)

- Det tok sin tid å få ordentlige stoler i kirka, sier Jorunn Westad. - Det var ikke penger til alt til innvielsen, og ikke minst måtte vi vente på orgelet! Men når det nå kom på plass sist vår, fungerer kirkerommet etter hensikten – det har blitt flott!

Arkitekten er full av lovord om hvordan både den forhenværende kirkevergen, Astrid Tingstad, og den nåværende, Anders Ilsøy, har åpna kirka for ulike arrangementer og utstillinger.

– Og den varierte og flotte bruken av kirka – flere ting samtidig! Det er veldig, veldig bra.

- Er du nå fornøyd med verket ditt, slik det har blitt?

– Ånei, ikke alt. Bygningen er jo ikke ferdig! Det har så langt ikke vært penger til å fullføre den mot vest. Der skulle torvtaket ha gått helt ned mot bakken, der Fylkesveg 40 går forbi. Inntrykket nå er et fortungt og avkutta bygg. Finnes det ikke en rik onkel som har lyst til å bidra der Den norske kirke, kommunen og menigheten mangler finansieringsevne?, undrer Jorunn Westad, med et lite smil bak alvoret.

Framtida

– Jorunn Westad har helt rett i at det er noe som mangler her, sier kirkeverge Anders Ilsøy.

– Vi ser både kort og langt framover. Den kortsiktige oppgaven er å få aktiviteten tilbake til kirka nå etter pandemien. Vi må komme i rute med barnedåper og bryllup. Nå har vi opplevd flere ganger at foreldrepar har kommet med to dåpsbarn samtidig, fordi de ikke har fått holde dåp med tilhørende selskap for den første av to i tett rekkefølge.

Hvis vi så ser fram mot 1000-årsjubileet for den norske kirka i 2030, er det et mål å fullføre bygget til dette. I arealet under torvtaket som skal forlenges, har vi noen tanker om at det kan komme et opplevelsessenter for Hallingdal. Geilo ligger jo ved porten av dalen når en kommer fra vest.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Variert bruk av populær brukskirke